søndag 30. oktober 2022

Rock fra rockekafé er noe skitt

for oss som vil sove. Og det samme med allergiastma. Klokka er nesten elleve søndag kveld, og jeg våknet til den vanlige musikken og den menneskelige støyen fra rockekaféen, og rett etter at jeg våknet, kjente jeg den kilende og såre følelsen i lungene. Den følelsen som får meg til hoste ukontrollert.

Klokka nesten elleve, sier du kanskje. Ja, sier jeg, men da har jeg sovet nesten tre timer, dødstrett som jeg var i går kveld etter dårlig søvn i flere netter tidligere. Det samme med Inger Johanne, for den musikken og menneskelige skrålingen er drepende for den som vil sove normalt, og sånn har vi hatt det i alle ukene som vi har vært her nede.

Vi har avtale med eierne om at vi kan leien denne leiligheten i et halvt år fra høsten neste år, men dette er uaktuelt for oss nå med denne støyen. Dessuten tror jeg kanskje at gresset rundt bungalowene kan ha noe å si for astmaen min, en astma som egentlig bunner i allergi mot pollen, og her er det gress, mye gress, og astmalegen min sa at denne allergien som i mange år var borte, har dukket opp igjen. Ikke mye, sa hun, men den er tydelig.

I går ettermiddag dro vi ned til «playaen», for å teste ut allergien, og det virket ganske tydelig at følelsen av den kilende og småboblende irritasjonen i lungene ble stadig mindre. Og jeg tenkte på det min forrige astmalege sa. «Nå er det opp til deg. Nå må du selv teste og finne ut når og hvor du har det best». Da hadde jeg vært hos ham månedlig i nesten ett år.

Jeg har hatt det best når jeg har vært her nede på Gran Canaria i over ti år, men vi har nesten aldri bodd i bungalow med gress rundt. Vi leide leilighet i fjerde etasje i Apartamentos Danubio i fire år, og både før og etter har vi bodd i blokkleilighet, så nå har jeg kanskje funnet et lite tegn på hvorfor jeg sliter med pusten her i bungalowen.

Etter jul har vi avtale om på nytt å leie leilighet i Danubio i fem uker, og deretter skal vi tilbake hit til en bungalow i samme område som vi bor nå. Da får jeg testet enda en gang om det stemmer, det jeg tenker på nå.

Og hva med hjemme da? Vi bor i første etasje med kornåkrer rundt oss, og i det siste har jeg hatt de samme problemene der også.

Vi har jo sagt det mange ganger. Hvis styret i borettslaget, et styre som skaper så mange problemer for så mange beboere, skal fortsette, ja, da må vi uansett finne et annet sted å bo. Kanskje det også har vært et signal som vi bør lytte til.

Hilsen Terje i https://vestfoldingen.com

Sånn ser det ut utenfor leiligheten vår. Masse gress.