En uke på Kreta med jentene,

fire voksne og en tre-åring, har gitt en god avkobling fra hjemlige nyheter. Det er jo helt andre ting jeg tenker på når vi oppholder oss på ei øy i Middelhavet. Mer av typen «hva er været i dag» og «hvor skal vi spise i dag».

Men i morgen kommer hverdagsnyhetene som sikkert dreier seg om strømpriser og hva Putin har funnet på nå. Og det er jo viktig for oss alle i den vestlige verden. Ikke bare for oss nordmenn.

Akkurat i dag er klesvask prioritet nummer en. Og i kveld skal vi på kino igjen. Før vi reiste så vi den nye «Utvandrarna», og i dag har vi bestilt billetter til «Krigsseilerne».

Som tidligere sjømann har jeg møtt mange av dem som opplevde disse forferdelige årene om bord i forskjellige skip, og de som klarte seg godt mentalt, snakket lite om sine opplevelser, men en sen kveld ble jeg sittende og prate med en av dem som også var med på invasjonen i Normandie som soldat. Sjømannstiden pratet han lite om, men invasjonen ble beskrevet med få ord: «Vi løp, vi kastet oss ned, reiste oss opp igjen og løp». Denne beskrivelsen husker jeg godt. Han nevnte ikke et ord om skyting.

Bildene som kommer her, er fra Kreta, fra en dag da jeg gikk en tur opp i fjellet der olivenlundene florerte.