Så våknet vi til en ny solrik dag,
men med stadig lavere temperatur. Ti grader i dag. Og om seks dager reiser vi til Kreta for én uke.
Det blir hyggelig med en familietur til en leilighet med to soverom. Sol Angelica, Sofia og Isabelle i en, mens vi eldste okkuperer den andre. Selv om Sol Angelica foreslo «mamma og jeg i den ene, mens tante kan bo sammen med bestemor og morfar».
I dag leser jeg
om den mistanken som på nytt har klebet seg til matvaregigantene. Mistanken om at de skjuler prisøkningene sine bak krigen i Ukraina.
Det er ikke så rart siden Norge har en karikatur av et matvaremarked. Det er tre organisasjoner som styrer det hele, og klatrer vi oppover i pyramiden finner vi at det bare er noen få mennesker som styrer det hele. Og de slutter ikke å maksimere inntektene sine, tenker jeg. Noe som også er helt naturlig for et forretningsforetagende.
Skeptisk til økte matpriser: – Det er lett å maskere det i økte råvarepriser (msn.com)
Det var fest i Oslo
denne lørdagen. En støttemarkering for dem som ikke fikk arrangert Pridemarkeringen tidligere i år. Og vi støtter dem.
Og nå, denne lørdagen, hører vi mye om Kontraskjæret, og som Vestfolding tenker jeg som en vestfolding «hvilket skjær er det de snakker om?»
Heldigvis har vi Internett som er vår tids leksikon, og der leser jeg at Kontraskjæret er en fornorsking av det franske «contrescarpe», og er parken som ligger opp mot Akershus Festning når vi har Rådhuset i ryggen.
Slik jeg forstår det.
vestfoldingen 