Onsdag 25. mars 2020

I 1833 var det 250 lokale kornlagre i Norge – nå har vi ingen.

I 2019 sa regjeringen nei til beredskapslagring av korn i Norge. På starten av 1800-tallet var det nærmest et kornlager i hver bygd.

Dette har jeg hentet fra Nationen.

I disse krisetider er det lett å skjele til andre former for kriser, som for eksempel kornkrise. Tenk om vi skulle gå tom for mel her i Norge? Nå når vi ikke engang sørger for å sikre oss med eget kornlager?

En av fem kunder hamstret alt de kunne i forrige uke? Hamstret det de mente de var avhengige av. Men det var bare en av fem. Heldigvis. Tenk om tre av fem gjorde det samme?

I går var vi på OBS for å gjøre ukehandelen, og skulle som vanlig kjøpe en pakke med tørrgjær. Men nei da. Hylla med tørrgjær var tom. Det var bare skiltet igjen, skiltet der jeg kunne lese ordet Tørrgjær. Jeg spurte en av dem som jobbet der. Og de svarte som jeg forventet, at det var helt tomt. De hadde ikke fått tak i mer gjær siden hamstringen, og ventet på at produsentene skulle lage mer. Altså har vi gjær-krise. I alle fall av tørrgjær.

Vår første løsning var å sjekke med egen beholdning. Kun én pakke igjen. Så en telefon til mor som svarte at hun hadde noen få pakker igjen. Noen få pakker tørrgjær som hadde best-før-dato for nær ti år siden. «Vi kan bruke to i stedet for én pakke», mente min kjære Inger Johanne.

Løsning nummer to var å søke på internett etter en annen form for hevemiddel som for eksempel surdeig. Og dermed var vi i gang. I dag morges matet jeg den blivende surdeigen for annen gang, så får vi se om vi får i gang denne surdeigstarteren. Etter tre dager til.

Ha en fin dag der du er.