Kapitel 32 – Kassefabrikken, Tulipaner fra Amsterdam og ferie i Helgeroa.

Jeg var tretten år da jeg begynte å føle at jeg ville klare meg selv økonomisk. Det begynte å nærme seg sommer og skoleferie, og jeg hadde sikret meg sommerjobb på Glenne Trevarefabrikk sammen med flere andre ungdommer. I tillegg til å skjære materialer, laget fabrikken kasser for jordbruket, potetkasser, tomatkasser og mange andre typer i tillegg til minkbur. Dette siste husker jeg spesielt godt siden vi fikk ekstra godt betalt for å lage dette produktet. Dessuten skulle de alltid være klare innen kort tid, så det ble ofte nattarbeid og helgearbeid.

Jobben vår var å spikre disse kassene sammen; kasser som skulle brukes til grønnsaker, poteter og tomater. Arbeidsplassen var utendørs rett ved Jarlsberg Travbane, og de kveldene det var travløp hadde vi musikk til arbeidet fra høyttalerne på den andre siden av veien som førte til Melsomvik og Stokke. Tulipaner fra Amsterdam var gjengangeren, så den sitter godt festet i minneboksen min.

Vi ble betalt for hver kasse vi laget, og etter hvert som vi ble raskere, ble også lønna bedre. Etter hvert meget god. Minussiden var i stykker-hamrede fingre som verket i flere dager etter at de ble truffet, men far var god med tapetkniven. Han skar gjennom neglen og ned i fingeren slik at blodet kom ut. Dermed kunne jeg selv klemme på neglen og regulere tømmingen.

Når jeg nå hadde skaffet meg jobb, måtte jeg også planlegge ferien. En av kameratene mine, Svein Jakob, hadde tante og onkel som hadde et stort landsted i Helgeroa, og dit kunne vi få lov til å reise, men siden vi bare var tretten år gamle, måtte vi bo innenfor gjerdet på eiendommen. Vi hadde telt og skulle «telte» på egen hånd. Glenne, sjefen min, min ga meg ferie den aktuelle uken, og jeg fikk kostpenger av mor og far.

Den første feriedagen om morgenen satte vi oss på syklene våre, tre kamerater, Odd, Håkon og Svein Jakob, tror jeg det var, og tråkket i vei, og sent på ettermiddagen var vi framme i Helgeroa.  Da hadde vi syklet nær seks mil. Dette var første gangen vi skulle styre oss selv i en hel uke selv om vi ble lett kontrollert av tanta til Svein Jacob.

De fire påfølgende somrene skulle vi komme til å feriere samme sted, og etter hvert fikk vi lov til å ligge utenfor gjerdet. Dermed forsvant også all kontroll, og vi fikk utprøvd vår egenkontroll, noe jeg kanskje forteller om i et seinere kapitel.