Søndag 2. juni 2019
Idretten koster.
Den idretten, den idretten. Den koster. Mye penger. Veldig mye penger. Det vet vi. Men vet vi hvor mye og egentlig hvem som betaler? Og hvor går pengene? Det vet vi vel heller ikke mye om. Eller gjør noen?
Sist var det valg av idrettspresident. Her i Norge. Bruker de penger for å bli valgt, slik vi leser? Eller er dette bare tull? Og hvem eier pengene?
Se bare på fotballen og fotballspillerne. Ungdom legger fra seg tanker om utdannelse og bestemmer seg for å satse på å bli fotballspiller. Der er det jo så mye penger. Og noen av disse kan havne i lomma på suksessrike fotballspillere. Er det noe rart at ungdom gambler med framtida si?
Er dette sunt? Jeg vet ikke, men det bør diskuteres. Eller bør vi bare akseptere det og si at «sånn er det bare».
Jeg vet bare en ting, jeg. Og det er at der det er mye penger, der skjer det mye som ikke tåler belysning.
Kan det være at idretten også skaper økonomiske verdier?
Ikke bare underholdning, god helse og gode holdninger. Men også økonomiske verdier. Ikke bare for de få, men også for de mange.
Det skulle vært interessant å høre noe mer om dette.