Torsdag 18. oktober 2018

I går og i dag har vi fått høre at en av politikerne våre har innlevert udokumenterte reiseregninger og fått oppgjør for dem. Ikke noen småregninger akkurat, men for et totalbeløp for over to hundre tusen kroner.

I all verden, tenker jeg, jeg har i min yrkeskarriere reist mye og fått oppgjør for mange reiseregninger, men disse har gått til kontroll i økonomiavdelingen som alltid sjekker og attesterer før de har gått videre til den eller dem som sørger for at jeg har fått oppgjør.

Nå hører vi at i Stortinget er det ikke slik. Der går de ut fra at alle er snille og ærlige og gjør opp reiseregninger basert på tillit. Sånn er ikke livet. Alle er ikke ærlige. Det er heller ikke riktig å friste dem som kanskje er svake. Det er alltid noen som faller for slike fristelser. Dette er slett arbeid fra Stortinget.

Onsdag 24. oktober 2018

Maken til selvopptatt menneske har vi sjelden hørt i politikken. Jeg har ikke lest boken og kommer heller ikke til å gjøre det. Det er presentasjonen hun gjør av seg selv i TV2 Nyhetskanalen jeg refererer til. Og hvem snakker jeg om? Navnet tror jeg ikke at jeg behøver skrive.

Torsdag 25. oktober 2018

I dag er det strykedag. Noen tørster når de stryker og drikker øl mot denne tørsten. Med eller uten alkohol? Jeg vet ikke, men skal vi være nøyaktig i det vi gjør, er det kanskje smart å bruke varianter «uten alkohol».

Inger Johanne syr mens jeg stryker. I dag er det «ammepute» til Sofia som står på programmet.

I går fikk vi høre om boka til Listhaug, ei bok som fikk svært så dårlig mottagelse av media, men kanskje bedre hos hennes «menighet»?

Bombene som har blitt sendt til sentrale personer i det demokratiske partiet og til media som er uenige med presidenten, er også sentrale temaer i aviser, radio og tv. Trump mener at hans skravling ikke kan ha forårsaket slike reaksjoner, men det er det bare «hans menighet» som er enige i.

Fredag 26. oktober 2018

I dag hører vi at nynazister skal gå i tog i en Østfoldby. TV2 Nyhetskanalen forteller at det kun er femti organiserte i Norge, så derfor trenger de hjelp fra Sverige. De hyller Adolf Hitler og avskyr jøder, hører vi fra nevnte tv-kanal.

Min mening er at vi burde diskutere om det er mulig å forby grupper som oppmuntrer til at vi skal forskjellsbehandle folkegrupper.

Fredag 26. oktober 2018

I dag er det rekedag. 167 kroner kiloen hos Berggren. Ikke dårlig. Derfor gikk dagsturen ned til Berggren og derfra bort til Brydedamveien og over til Dølabakken med fortsettelse til Mosserød og hjem. Den kalde innpustingslufta stoppet jeg med et skjerf over munnen slik at det ble mindre host og hark. Så i kveld blir det ferske reker. God fredag.

Lørdag 27. oktober 2018

Nå nærmer det seg slutten på Krf sin prosess rundt hvem de vil søke forhandlinger med først, de blåblå eller de rødgrønne, og spenningen stiger hører vi fra de forskjellige journalistene. Velger de den blåblå siden, må de stå bak det Fremskrittspartiet bestemmer, og velger de den rødgrønne må de stå bak den sosialdemokratiske linjen som Arbeiderpartiet står for, selv om de hele tiden snakker om at det er Senterpartiet de føler sterkest samhørighet med. De kan jo også fortsette å stå fritt som vippeparti, en posisjon de selv sier at de har oppnådd mye med. Og spenningen vedvarer.

Jeg for min del har hatt en dårlig natt. Etter hvert som temperaturen synker, blir det stadig vanskeligere å puste og i tillegg har jeg av en eller annen grunn fått akutte mageproblemer, noe som nå ut over dagen i dag ser ut til å ha gått over.

I går hadde vi felles rekebord med bror og svigerinne, og i dag kommer jentene og Bartek til viltgryte.

Livet er egentlig ganske bra.

Søndag 28. oktober 2018

Diskusjonen rundt ulver i norsk natur fortsetter, men ulver ser da vel ingen grense, og Sverige har mange ulver, mange flere enn våre få. Er det meningen da å skyte ned svenske ulver som kommer på besøk?

Mandag 29. oktober 2018

I går så vi «Mordene i Kongo», en film som for oss ikke ga noen bekreftelse på hva som skjedde og hvem som drepte. Kanskje det kommer mer i fremtiden, men siden Moland ikke lenger lever, blir det bare det French sier som gjelder. Allikevel ga filmen oss en god idé om det de opplevde, både French og Moland, den siste som var bitt av Afrikabasillen, noe jeg skjønner godt at det er lett å bli. I alle fall når man er ung.