Tirsdag 29. mai 2018

Sommeren er en fantastisk tid

og med den muligheten til å gå på oppdagelsesreise i sin egen by. Jeg har valgt å bruke morgensiden av døgnet, bestemmer ruta kvelden før og har alltid mobilkameraet med meg, og hver gang jeg ser noe som fanger blikket mitt, lar jeg kameraet fange det samme. Når jeg er vel i hus, legger jeg alle bildene ut på facebook uten noen form for redigering. Da kommer mosjonen inn som en lystbetont del av det hele.

Noen har spurt meg om hvor langt jeg går, noe jeg ikke kan svare på, fordi det hele begynte med et behov for mosjon, og jeg liker ikke innendørs trening så godt, så derfor bruker jeg beina, dog uten å løpe. Men nå har jeg oppdaget at det er en mulighet for å la gps-programmet på mobiltelefonen ta seg av dette, og i morgen prøver jeg det ut.

Det å la strøsanda ligge igjen på fortauet

ut over sommeren er lite smart. Eldre mennesker med rullator får ikke hjulene til å trille, og vi andre tør ikke gå på sandstrødde fortau, fordi føttene sklir ukontrollert bortover uten at vi ønsker det. Dermed er risikoen stor for at vi faller på ratata, noe som ikke er spesielt smart nå når leger og pleiere snart går ut i ferie. Noe annet er at jeg og mange med meg velger å bruke gata i stedet for fortauet og dermed blir vi hindre for biltrafikken.

Bensinprisene stiger,

men drikkevannet i småflasker på bensinstasjonene er mye dyrere. Dette er vann som tappes fra ordinære drikkevannskilder i Norge, så hvorfor er prisene så høye? På Gran Canaria koster en slik liten flaske med kullsyreholdig drikkevann bare seksti cent, noe som tilsvarer seks norske kroner, og dette vannet er avsaltet sjøvann, altså vann som må produseres. Her er det noen som er grådige.

Kundene er selvfølgelig mest opptatt av pris,

hørte jeg i en reklame, men er dette riktig? Jeg tror de fleste først og fremst er opptatt av kvalitet og deretter den laveste prisen når de har valgt den kvaliteten de ønsker seg. Men mange leverandører, spesielt blant dagligvareleverandører, tror at alle er mest opptatt av pris. Det er kanskje derfor utvalget i norske butikker er så begrenset i forhold til utvalget i butikker i land som vi kan sammenligne oss med. De som kjøper drikkevann på bensinstasjoner, er i hvert fall ikke opptatt av pris.

Jeg hørte i radio en reporter som spurte norske kunder i svenske matvarebutikker, om hvorfor de reiste til Sverige for å handle. De fleste svarene hun fikk var at utvalget var mye større, så det ble mer spennende å gå rundt i en svensk dagligvareforretning. Det de sparte i penger, brukte de på kafe og drivstoff til bilen, så nettoresultatet økonomisk, ble ikke spesielt godt. Altså er det vareutvalget i butikkene som trekker oss over til nabolandet.

Så kjære matbutikkdrivere her hjemme. Ta dere sammen og vis at dere er opptatt av kundene deres og ikke bare egen bankkonto.