Hva kan vel være bedre . . .

 

  • Mandag 14. mai:

 

Hva kan vel være bedre

enn å spasere en tur opp til San Fernando, handle litt mat og sette seg ned med sin beste venn på en fortausrestaurant for å nyte en eller flere tapasretter med litt godt drikke til. Alt mens temperaturen holder seg på tjuefem grader pluss. Dette er da behagelig.

 

Her hjemme i Playa del Inglés

setter jeg meg ned for å kose meg med praten om alt mulig på facebook. Et tema som også i år har dukket opp, er bruken av andre flagg enn det norske på vår grunnlovsdag. Som en av skribentene sier det. Vi har det så godt, og vi ønsker vel at alle andre nasjoner kan ha det like godt. At de tar med seg sitt eget flagg og bruker sin egen nasjonaldrakt er da vel en positiv hilsen til vår grunnlovsdag.

 

Og så leser jeg om Trumps kommentar

om en knivstikker i Paris, og kommentarene raser inn, fordi mannen har stått på Frankrikes liste over potensielt farlige mennesker. Mange mener da tydeligvis at myndighetene må arrestere personen i tilfelle han skal finne på noe farlig. Dette minner meg på en såkalt morsom historie der en far forteller at han ga sønnen juling hver dag i tilfelle han skulle finne på noe galt, og hvis han da skulle gjøre noe galt, hadde han fortjent julingen.

 

  • Tirsdag 15. mai.

 

Kapitlene over

ble skrevet i går, og i kveld er det altså filmen The Post i Meloneras utendørs kino som står på tapetet. Dit går vi, cirka en times gange, bruker taxi tilbake, men i formiddag skal vi gå en tur til San Agustin for å sjekke om de har et symagasin i World Press-butikken der borte.

 

  • Onsdag 16. mai 2018

 

I dag er det pakkedag,

i kveld kommer Anita til middag og i morgen tar vi vel en tur på stranda. Avisene leser vi som vanlig både i fullskala og i nettversjoner, og i dag dukket denne skremmende artikkelen opp fra dagbladet.no: https://www.dagbladet.no/kultur/verdiene-vi-feirer-pa-17-mai-hanes-av-hatefull-nasjonalisme/69809008.

Vi har jo alle lest lignende og håper hver gang at dette er den siste gangen, men nasjonalsosialismen dør nok aldri. Derfor er det viktig at slik artikler blir løftet opp og protestert på, slik at de som står for disse tankene forstår at de er få og har liten støtte i folket.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s