Onsdag 9. mai 2018

Varmen

har endelig kommet for alvor her sør i Atlanterhavet. I Canariajournalen leser jeg at april måned har vært ekstrem kald og våt i forhold til tidligere tider, men altså nå har vi fått skikkelig gode temperaturer med tjuefem grader når vi står opp om morgenen, men litt kjøligere om kvelden enn det vi er vant med her nede, slik at vi trekker innendørs de siste par timene før vi legger oss.

Ellers er vi i ferd med å avslutte

vårt opphold her på Danubio. Leiligheten har vært vår i nesten fire år, men den er etter hvert blitt mer sliten enn Inger Johanne trives med, så vi kommer nok til å utfordre eieren med dette i det møtet vi skal ha med ham kommende lørdag. Så får vi se hva han sier. Uansett så har vi sagt opp leieavtalen.

I går kvittet vi oss med biblioteket vårt.

Det gikk til Den Norske Klubben i Arguineguin som har et rikholdig utlånsbibliotek i kjelleren. Hun som styrer det hele, ble rørende glad over å få en stor koffert fullpakket med bøker, for det forsvinner jo litt etter hvert, sa hun. Det er ikke alle som husker å levere tilbake lånte bøker, men så er det noen som leverer inn bøker som de har hatt med hjemmefra, så beholdningen er god.

Arguineguin

er den norskeste byen her på Gran Canaria. Det er der de fleste norske bor, så miljøet er godt for dem som ikke snakker spansk. I tillegg til Den Norske Klubben som ligger ved siden av Den Norske Butikken, er Den Norske Kirken også plassert her, med utsikt over havna og hvis preferansene går ut over de vaflene og kaffen kirken kan tilby, ligger det to restauranter kloss ved. Den ene over kirken og den andre ved siden, og i går var det den sistnevnte vi valgte for å innta lunsjen vår.

Bussene

stopper bare noen minutters gange fra Den Norske Klubben, men fortauene opp dit er høye, så høye at det er lett å snuble i fortauskanten, hvilket Inger Johanne i går gjorde. Jeg gikk foran og så ikke ulykken, men det var det andre som gjorde. To unge kanariere løp til og hjalp henne opp, mens jeg sto tafatt ved siden og betraktet det som skjedde. En tysk dame som drev med yogaundervisning kom også til, så hjelpemannskapene var gode nok. Vel hjemme var det oss som tok over. På apoteket under der vi bor, kjøpte vi en spray til å rense såret og plaster som passet til størrelsen på såret, og i dag ser alt ut til å være i orden.