Fredag 11. mai 2018

Jeg trodde

i min enfoldighet at det domstolene besluttet i landet vårt, var endelig og betydde noe, men de siste dagene har vi fått lese noe annet.

UNE (Utlendingsnemnda) står over domstolene, mener de selv, og derfor tar de bare domstolenes beslutning til underretning og mener at det er de og bare de som kan ta beslutninger som den i Faridasaken. Les under:

https://www.dagbladet.no/kultur/unes-forakt-for-det-norske-rettssystemet/69785919

Hvis vi skal akseptere det UNE gjør, går vi i retning av anarki der enhver byråkrat selv bestemmer hvilke retningslinjer den selv vil følge. Her er det jeg leser i Wikipedia om hva anarki er:

• Anarkikommer av det greske ord ἀναρχία anarkhia, som betyr «fravær av et styre» (sammensatt av ἀν- an- «uten» og ἀρχία arkhía «styre»). Anarki har en rekke forskjellige, men beslektede betydninger: Fravær av noen form for politisk autoritet og/eller sosialt hierarki. Politisk uorden og forvirring.

Er det dette vi vil ha i landet vårt?

Her i leiligheten vår,

den midlertidige leiligheten, den som vi har leid i snart fire år, går vi mot avslutning av leieforholdet. I morgen skal vi ha møte med Nico som eier den og gå gjennom det vi ikke skal ta med hjem. Det får han beholde. Bøkene er, som jeg tidligere har fortalt, levert i to deler, en koffert til Den Skandinaviske Klubben i San Agustin og den andre til Den Norske Klubben i Arguineguin.

I dag er det pakking av mye av det vi skal ha med hjem. Vi hadde med fire store kofferter ned, kofferter som til sammen kan romme åtti kilo. Vi kjøpte flybilletter gjennom Ticket som har avtale med Norwegian, en avtale som innebærer at vi kan ta med oss hjem, to kofferter à tjue kilo per reisende, så vi har sikret oss godt.

Transporten til flyplassen har vi oss avtalt. Et par fra Vesterøya som vi traff under reisen nedover, hadde avtale med sjåføren som hadde en minibuss, og paret tilbød oss at vi kunne være med.

I kveld

skal vi til vår faste tapasrestaurant CaPaco i San Fernando sammen med ei svensk venninne. CaPaco har i snart fem år vært noe av det faste og obligatoriske for oss, sånn cirka en gang i måneden, og CaPaco må oppleves. Eieren Oliver har holdt det gående i snart tretti år, som regel med fullt hus med plass til godt over tretti gjester pluss noen utebord. Beliggenheten er midt i bo-området i San Fernando, så stengetiden er klokken elleve, en regel vi har brutt til gangs kun én gang, og da med Inger Johannes kusiner med partnere.