Om skriverier, mosjon, søppel og det å handle i nabolandet vårt.

 

Mandag 16. april 2018

 

Om skriverier. 

Når vi bor på Gran Canaria, slik vi har gjort hver vinter i snart fem år, er det alltid så lett å skrive, men her hjemme i Mo Terrasse er det ikke slik, og om en måneds tid avslutter vi vårt leieforhold på Danubio i Playa del Inglés uten å ha avtale med ny utleier. Litt trist, men nå har vi i alle bestemt det slik, så hvordan det blir med skriveriene etter hvert, vet jeg ennå ikke, men i dag skal i alle fall noe ned på papiret.

 

Om mosjon og søppel.

Klokka er femten, og jeg har akkurat kommet inn etter en tur for å handle grønnsaker og frukt, dagens ferske matvarer. Turen gikk ned Modalveien, opp Mo Terrasse, til Moveien og Kiwi, og etter å ha handlet fortsatte jeg oppover Moveien til Ringveien som førte meg tilbake til Modalveien som går rett utenfor stuedøra vår. Og dermed var jeg hjemme igjen.

Når jeg går sånn med fin gåtakt som gir god kroppsvarme, vandrer tankene både rundt det jeg ser og det jeg ikke ser, og det jeg ser er blant annet mye søppel.

Her i Sandefjord har vi en forening som er opptatt av å gjøre byen til landets reneste kommune. De samler søppel overalt og gjør kommunen stadig renere, men Ringveien fra Moveien i retning av Mosserød har nok etter hvert blitt et sted der folk slipper fra seg det de har i hendene uten tanke på det arbeidet Sandefjord Søppelplukkerlag gjør for trivselen for oss alle. Neste gang må jeg ta med meg bærepose og hansker og gjøre en innsats jeg også, men hvor skal jeg legge fra meg bæreposen når den er full?

 

Om å handle i nabolandet.

Her forleden var vi i Sverige, for slik har det blitt, at vi reiser til Sverige for å handle husholdningsvarer sånn omtrent en gang i måneden. Utvalget er mye bedre, og prisene er også en god del lavere på de fleste varer. Epler, appelsiner, pærer og bananer koster rett under tretten kroner per kilo der vi handler, mens de eplene jeg kjøpte i dag på Kiwi kostet nesten tjuefem kroner for en kilo. Mellomromstannbørstene som tannlegene anbefaler koster trettito kroner for den samme som vi betaler åttito kroner for her hjemme.

Når vi er på tur skal vi jo også kose oss. På Nordby Hotel spiste vi dagens varme lunsj for noe over ett hundre og sytti kroner for både mat og drikke for oss begge og så mye salat vi ønsket fra det delikate salatbordet.

Hva vi måtte ha betalt her hjemme, er i alle fall dobbelt så mye.

 

 

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s