Lørdag 2. desember 2017

 I dag får vi tjueen gjester til bords, gjester som skal meske seg med årets sauehoder fra Ivar Løhnes Smalahovetunet på Voss.

Det blir første gang at vi har så mange gjester på vinterstid i leiligheten vår. Arealet er jo så mye mindre enn det vi kunne tilby da vi hadde et frittstående hus.

Hvor skal de for eksempel oppholde seg når de stående inntar velkomstdrikken? Før de setter seg? Det er en del å fundere på, akkurat som gutta på «Bryggepraten» som «funderær på så møe».

Men disse gjestene er garantert av typen som finner ut av tingene selv, og det må de når hjerterommet vårt er større enn husrommet.

Uansett, vi gleder oss til å betjene dem så godt vi kan.

I mellomtiden får dere fortsettelsen på «Min historie».

Min historie.

Kapitel 38 – Opptaksprøven.

Dagen etter at jeg første gangen var inne i skolebygningen på Haugar, stilte jeg opp på nytt sammen med et tjuetalls andre potensielle radiooffiserer. Plakater viste veien til klasserommet der det skulle skje, og oppe i annen etasje ble vi stående å småprate med hverandre, ganske fraværende. Alle tenkte på prøven. Noen få hadde vært ute på sjøen tidligere, men de fleste kom rett fra skolebenken.

Endelig kom en tett og korpulent kar gående i retning mot oss. Vi trakk oss til siden slik at han kunne komme frem til døren som førte inn til rommet der vi skulle vise om vi var dyktige nok til å bestå skolens mål som var å skaffe nok radiooffiserer til handelsflåten.

Alt gikk enkelt og raskt. Vi satte oss ved hver vår pult, fikk informasjon om at vi fikk jobbe i fire timer. Innenfor den tiden skulle besvarelsen være levert.

«De som ikke har levert besvarelsen innenfor de fire timene, får ikke godkjent besvarelsen», sa han, og la til: «Resultatene finner dere oppslått utenfor døren her oppe klokken ni om to dager».

Dermed delte han ut oppgavene og sa: «Vær så god!»

Det var alt. Jeg tok ingen sjanse, jobbet det jeg kunne og leverte besvarelsen etter tre og en halv time, gikk ut og reiste hjem uten å snakke med noen.

De to dagene gikk svært sent, men endelig var dagen der, og klokken ni var jeg på plass på Haugar utenfor døren der vi hadde besvart opptaksprøven.

Jeg fant raskt navnet mitt og leste «BESTÅTT». 

Lenger nede leste jeg: «Oppmøte mandag klokken ni for dere som har fått BESTÅTT».

Neste gang forteller jeg om skoleopplevelsen på Tønsberg Navigasjonsskoles Radioavdeling som skolelinjen het.