Kortisonbehandling, smalahove og ambisjoner om å bli en slags sjømann (fredag, 1. desember 2017).

Fredag 1. desember 2017

Jeg er i gang med dag tre av den ni dagers kortisonbehandlingen som legen min ordinerte som behandling mot mine tette og astmatiske bronkier. Inger Johanne ber meg til stadighet å ta det med ro, til tross for at vi skal ha smalahovefest for tjueen gjester i morgen. Resultatet er at hun må arbeide for to, og det er jo ikke riktig, så jeg klør i fingrene etter å gjøre noe, dette er jo morsomt arbeid, men det er vel riktig det hun med den strengeste stemmen gir meg beskjed om.

Bordet er dekket, sauehodene ligger klare til trekking, så det er kålrotstappen og potetene som står igjen, men skrellingen er jo ingen liten jobb når over tjue gjester skal bli mette.

Vi har invitert venner til smalahovefest i snart ti år, med to års avbrudd mens vi var i gang med flytting fra hus til leilighet, og i år er vi i gang igjen. Tradisjoner er morsomme.

Bakgrunnen for det hele er at jeg for sånn trettifem år siden var selger for urmerket Seiko og hadde blant annet Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal som distrikt. Seks ganger i året overnattet jeg i Sogndal og på den siste turen før jul ble det snakket mye om sauehoder som ble solgt i sekk og skulle være en delikatesse for de innvidde.

Nysgjerrigheten min var vekket, men det tok mange år før vi bestemte oss til å henge oss på en bestilling av en av Inger Johannes kolleger. De første gjestene ble invitert, mange sa nei takk til å spise et sauehode som skulle ligge på tallerkenen og se på deg, sa de, men noen ville prøve, og i morgen kommer det altså tjueen gjester. De aller fleste vet nå hva de går til.

Da jeg var atten år visste jeg i alle fall ikke hva smalahove var for noe.

 

Min historie.

Kapitel 37 – Radioskolen, Haugar og opptaksprøve.

Samme dagen som Glenne kom med det han hadde funnet ut om Radioskolen ved Tønsberg Navigasjonsskole, fikk jeg fri for å reise inn for å høre mer om denne. Jeg satte meg på mopeden, startet og kjørte inn til byen og opp til Haugar der Navigasjonsskolen lå. Haugar er den nest høyeste haugen i byen. Nest etter Slottsfjellet.

Skolebygningen så gedigen ut. En «tung» mursteinsbygning som oste av skipsfartstradisjoner og lignet Sjømannsskolen i Oslo, den som vi kjørte forbi hver gang vi skulle besøke farmor og tante Solveig.

Jeg parkerte mopeden, og gikk inn den åpne porten i murgjerdet. Til venstre sto to biler parkert. Den ene var en engelsk Rover. Jeg kikket inn i sidevinduet foran og så at dashbordet var av blanklakkert teak. Senere skulle jeg få vite at det var læreren vår i radioteknikk som eide bilen. Han var svært stolt av kjøretøyet og senere viste han oss barskapene i ryggen på forsetene. I det ene var det flasker og i det andre var det glass, og presiserte at disse var bare for passasjerene.

Bygningen minnet litt om Sjømannsskolen i Oslo, den som vi passerte når vi kjørte opp til farmor og tante Solveig på Nordstrandshøgda. Kanskje det var den samme arkitekten som hadde tegnet begge skolene, undret jeg meg. Merkelig at jeg ikke hadde lagt spesielt merke til den tidligere, tenkte jeg, Tønsberg var jo min by, der jeg følte meg hjemme.

Bygningen var formet som en U med hoveddelen rett fram når jeg kom inn gjennom porten. Sidefløyene var noe kortere, men like høye, og begge var utstyrt med hver sin dør, slik at hele bygningen hadde tre inngangsdører. Jeg lærte etter hvert at den til venstre, den ved siden av Roveren, var den korteste veien til vårt klasserom.

Nå valgte jeg døren midt på bygningen, gikk opp trinnene og lukket opp døren. Jeg leste på en tavle at kontorene var i annen etasje, og da jeg kom dit opp gikk jeg mot høyre, noe som visstnok er vanlig for de fleste. Kanskje dette har noe mer konservativisme å gjøre?

Jeg fortsatte helt til den svingte til høyre på nytt og endelig fant jeg en dør som var merket med «KONTOR» og banket på. Ingen svarte, så jeg åpnet døren. Foran meg så jeg en høy skranke, men ingen mennesker. Til høyre sto en dør halvåpen slik at jeg kunne se halvparten av rommet og halvparten av en mann som satt ved et skrivebord med et telefonrør i hånden. Han så opp, sikkert fordi han hørte at jeg hadde kommet inn. Han smilte og vinket innbydende, så jeg skjøv den halvåpne døren helt opp og gikk inn på kontoret hans. Han vinket mot en stol mens han fortsatte å snakke i telefonen.

Endelig var han ferdig, la telefonrøret på apparatet og så spørrende på meg. Jeg forklarte mitt ærend og han smilte på nytt. «Opptagelsesprøven starter i morgen klokken ni», sa han. «Du må fylle ut dette skjemaet og møte i god tid før klokken ni». Han tok på nytt etter telefonrøret, så jeg skjønte at audiensen var over. Mens jeg gikk ut, så jeg på bildene på korridorveggene. Det var bare bilder av båter. Skikkelig maritimt.

Tilbake på jobben fortalte jeg alle om min nyutstakede fremtid som radiooffiser i handelsflåten. Jeg som ikke hadde vært om bord på større båter enn Wappen og Bremerhaven som gikk fra Sandefjord til Strømstad, og bare som passasjer. Kameraten min som hadde kommet med ideen, nikket anerkjennende. I årene som fulgte tok han stadig æren av å ha vært min yrkesveileder.

Resten av dagen tenkte jeg over hva mor og far ville si, men de var allerede vant med at jeg tok egne avgjørelser, så jeg regnet med at de ville akseptere dette uten videre. Det stemte, men jeg hadde på følelsen at de ikke var helt fornøyd. De hadde nok håpet på at jeg til slutt ville finne veien til universitetet i Oslo på en eller annen måte. Jeg tenkte bare: «I morgen er det opptaksprøve, og om ett år er jeg kanskje sjømann»

Opptaksprøven? Hvordan den gikk? Vel, det er en annen historie som kommer en annen dag.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s