Nå har det gått noen dager,

hele fem, siden sist jeg la inn noe her i bloggen. Helsemessig går det sakte fremover, selv om Inger Johanne ikke nødvendigvis er av samme mening, men når jeg sier det, overbeviser jeg kanskje meg selv og dermed blir det forhåpentligvis bedre. I desember skal jeg til ny testing hos lungelegen, så da blir det kanskje nye medisiner igjen.

Duly kom på besøk

slik jeg fortalte forrige gang. Jeg antydet at hun snakker mye, og det gjør hun, hele tiden, og bare spansk, så vi føler oss raskt ganske pumpa. Hun har planer om å komme på besøk til oss en uke i desember. Hvorfor ikke sommeren, spurte jeg, men jeg visste svaret på forhånd. Sommer er det jo hele året her nede, så det er høst og vinter som er de eksotiske årstidene for kanarierne, men reiser koster penger, så vi har hjulpet henne med å finne billige tur-retur-billetter herfra til Sandefjord og tilbake. Hun vil gjerne ha med seg sin venn, Jorge, vi kjenner også ham, men han har bare ferie i julehelgen, så jeg tviler litt på at det blir tur for dem i år. Tiden vil vise.

Språklig utvikling er ikke i spesiell harmoni med aldringen,

i hvert fall ikke for meg. Det skulle vel vært slik at kunnskapen øker med alderen, men slik er det ikke med meg. Selv Duly sier at vi trenger mer øvelse når vi er hjemme i Norge. Snakker dere ikke spansk når dere er i Norge, spør hun. Heldigvis er Inger Johanne bedre enn meg, så det går jo på et vis, spesielt når Duly retter på oss.

I går hadde vi bryllupsdag,

den førtifemte, og spiste på Canary Lounge, slik vi bruker å gjøre den dagen. Dette har nærmest blitt en tradisjon siden det er det fjerde året, hvis jeg husker rett.

Morgentemperaturen har sunket litt,

bare tjue grader da vi sto opp i dag tidlig, men som vanlig varmer sola opp lufta, så utover dagen stiger temperaturen til den sedvanlige, altså nærmere tretti grader.

Søndagene er vanligvis telefondag,

også i dag. Vi har nå snakket med mor og Isabelle. Sofia svarte bare med en melding, så hun er sikkert opptatt med et eller annet. Disse telefonsamtalene er viktige for oss og kanskje også for mor og jentene.

Noe annet har jeg ikke å bidra med i dag, men ønsker deg som leser disse ordene, en flott dag.