«Det er sånn jeg er og det er sånn jeg snakker».

Det var dette jeg hørte sagt av en av våre mest politiserende politikere i dag, og politikeren la til: «Alle jeg snakker med sier at det er så godt å høre en politiker snakker rett fra levra». Med andre ord så mener hun at hun er bedre enn de fleste til å kommunisere med andre, og at hun svært sjelden hører kritikken som vi alle vet er svært massiv.

Hvordan kan hun klare å unngå å høre hva hennes motstandere sier? Jeg må legge til at politikeren tidligere har jobbet med å veilede andre i hvordan de bør oppføre seg for å få gjennomført sine saker.

Jeg går litt lenger. Tenk om vi hadde hatt en statsminister som sa at jeg klarer ikke å snakke annerledes, det er slik jeg er. Han eller hun ville jo ha fornærmet de fleste av sine kolleger i andre land.

Jeg vet at hun har mange tilhengere, men jeg tror hun har flere motstandere enn tilhengere. Allikevel møter hun sjelden disse. Da betyr det vel kanskje at vi motstanderne er så høflige at vi lar henne være uten å fornærme henne slik hun fornærmer sine motstandere.

Akkurat som denne norske politikeren, har også den amerikanske presidenten samme fortreffelige oppfatningen av seg selv, uten at vi skal sammenligne disse to på noen annen måte.

Det er greit at hun får gjøre det hun vil, det kommenterer jeg ikke, det er det hennes sjef statsministeren som får bestemme, men det som er synd, er at i stedet for å sørge for at folket samarbeider, sørger hun for at uenigheten og kranglingen vedvarer, og det er ikke bra.

Ha en fin helg, alle sammen.