Søndag, 20. august 2017 – Det skal ikke være lett.

Nå, bare få uker før vi får vite resultatet av stortingsvalget, ser det ut til at mange er svært usikre på hvem de skal stemme på. De politiske diskusjonene skal visstnok hjelpe oss til å bestemme oss, noe jeg er ganske sikker på at de ikke gjør. Vi lar oss underholde og blir stadig mer usikre, og meningsmålingene viser store skift fra parti til parti.

Valgomatene skal også hjelpe oss, noe jeg tror de gjør for mange av oss, men da er det viktig å bruke flere. Det kan jo hende at den enkelte heller mot en bestemt side. Jeg har tatt fire valgomater og alle har vist hvilken side jeg heller mot, den blå siden, sentrum eller den røde. Noen vil kanskje bli forbauset over resultatene de får, men da kan det hende at de tidligere har stemt på et parti de bare har trodd er deres parti uten at det stemmer overens med det de har trodd.

Så er det egoismen vår da. Hvilket parti lønner det seg å stemme på, for min personlige økonomi? Hvilket parti hjelper meg til å beholde mer av mine penger?

En annen side er våre idéer om en ideell verden. Hvilket parti tror vi på når vi ønsker oss en bedre verden eller bare at alle bør få det bedre? Tror vi at markedet vil ordne opp, bare vi betaler minst mulig skatt? Eller tror vi at det må politisk styring til? Eller kanskje vi tror på at vi må bidra mer økonomisk, både til dem som har for lite innenlands og i andre land.

Det er mye annet å ta hensyn til når vi skal velge det partiet som vi tror vil gjøre en best mulig jobb i forhold til det vi ønsker.

Og for å gjøre forvirringen total, kommer også «trynetillegget» inn. Liker vi de personene som står i spissen for det enkelte parti? Noen opplever vi som arrogante besserwissere, mens andre er av den mer pragmatiske typen som vi kan tenke oss å hygge oss sammen med.

Nei, dette skal ikke være lett, men valgomatene og partiprogrammene vil nok være et bedre hjelpemiddel enn diskusjonene på tv og i radio.