Tirsdag, 1. august 2017

Som vi hadde planlagt brukte vi tirsdagen til strandbesøk, og siden det var hverdag var det som ventet færre mennesker der nede på playaen, og hovedvekten av dem som var der sammen med oss, hadde unger med seg, så vi hadde mye morsom underholdning.

Du verden, tenkte jeg mens jeg lå på magen og så utover stranda, du verden så mange forskjellige figurer vi er her i vårt kanariske mangfold. Alle slags farger fra det mørkeste til det lyseste, fra det tynneste til det mer solide og fra det laveste til det enormt høyeste, og hva med meg, tenkte jeg. For noen dager siden nevnte jeg for Inger Johanne at jeg ikke trenger såkalte «six-pack-magemuskler» som jeg for øvrig aldri har hatt, men i stedet har jeg en hel bag, noe hun syntes var helt greit. Det er godt vi ikke er like, tenkte jeg. Det ville vært skikkelig kjedelig.

Jeg snur meg over på ryggen, lukker øynene og lar tankene vandre. Jeg ser av aktiviteten i de forskjellige mediene der hjemme at det nærmer seg stortingsvalget, og politikerne jobber slik de skal, men kanskje de har startet unødvendig tidlig? Det er jo fortsatt skoleferie.

Jeg har testet meg selv i tre forskjellige valgomater og havnet omtrent der jeg forventet at jeg skulle havne, så da blir det forhåndsstemming i år også, men jeg har hørt, både for to år siden og i år, at en del har måttet revurdere sin politiske tilhørighet etter å ha gått gjennom disse valgomatene. I slike tilfeller er det kanskje lurt å lese partiprogrammene i tillegg. Det er jo dumt å tro at vi velger etter vår overbevisning når partiet vi har trodd på står for noe helt annet enn det vi har trodd.

Onsdag, 2. august 2017

I dag, onsdag, fortalte planene våre at vi skulle til Vecindario på markedet som arrangeres der hver onsdag. Gro har fortalt oss, og det er også erfaringene våre, at når vi sammenligner prisene på de forskjellige dagsmarkedene, så scorer Vecindario best med absolutt brukbare priser. Noe av dette fikk vi oppleve i dag.

I fjor kjøpte jeg ei skulderveske her nede, men etter kort tid gikk glidelåsen i stykker, en glidelås som jeg fikk reparert i Sandefjord for to hundre og femti kroner, en pris jeg syntes var grei siden veska kostet femti euro da jeg kjøpte den ny.

I dag kom jeg over samme type veske på markedet i Vecindario, og da jeg spurte om prisen, ble jeg ganske glad. Tjue euro skulle selgeren ha for den, og jeg slo til på «momangen». Den var jo tretti euro rimeligere enn forrige gang, så jeg gjorde både ham og meg glad og ble tjue euro fattigere, men ei skulderveske rikere. Den jeg har kan jo lett gå i stykker.

Vi gikk videre mellom bodene, og etter kort tid kom vi til en ny selger av vesker, og jammen hadde også han den typen skulderveske som jeg liker så godt. For moro skyld spurte jeg om prisen også hos han. Femten euro svarte han. Da kan du jo ha en liggende her nede da, sa Inger Johanne, så jeg tok den veska også. Tjue euro pluss femten euro dividert på to ble jo sytten og en halv euro per stykk. Ganske fornøyd fortsatte vi runden på markedet.

Det begynte å nærme seg slutten både for oss og utstillerne, og på en enslig benk sto en liten stabel med vesker og en av dem var prikk lik den jeg hadde kjøpt for femti euro for nesten ett år siden, den med glidelåsen som måtte repareres i Sandefjord for to hundre og femti kroner. Jeg spurte også her om prisen. Mest for moro skyld. Ti euro, svarte selgeren. Jeg studerte veska vel og lenge, og mente etter hvert at jeg ikke kunne la den sjansen gå fra meg. Nå ville jeg jo ha reserveveske både her nede i leiligheten og hjemme. Tjue euro pluss femten euro pluss ti euro er lik førtifem euro dividert på tre er lik femten euro i snitt per veske. Ikke dårlig for en liten markedstur til Vecindario.

Ha en fortsatt flott sommeruke og besøk så mange markeder du kan. Kanskje du er like heldig som meg.

Hilsen Terje.