Onsdag, 5. juli 2017

I det siste har vi lest og hørt mye om forsikringer. Mye av det vi hører og leser, er reklame for at vi skal bruke mer penger på å sikre oss at vi får fordeler framfor noen andre. Noe er smart og viktig, mens andre forsikringer koster både forsikringstagerne og samfunnet masse penger.

Helseforsikringer

betyr for eksempel at forsikringstageren kommer raskere til behandling når hun/han trenger det, noe som nødvendigvis øker ventetiden for dem som ikke har slike helseforsikringer. Dette gjelder hvis flaskehalsen er antall leger, og det forteller en lege i et debattinnlegg. «Når jeg har gjort unna mine arbeidstimer på sykehuset, fortsetter jeg bare i en privatinstitusjon», forteller han. «Jeg kunne jo ha jobbet mer på sykehuset, men det er ikke slik det fungerer», fortsetter han og lar det bli med det. «Nei, nei, nei», sier forsikringsselskapene, men de kan ikke forklare hvordan noen kommer raskere til behandling uten at det går ut over andre.

Hussalgsforsikringer og huskjøpsforsikringer

er enda verre. Begge parter forsikrer seg, og forsikringsselskapene og deres advokater skor seg kraftig når det kommer til det at huskjøperen reklamerer. Før måtte kjøper og selger bli enige på et eller annet vis, men nå når begge parter forsikrer seg, tar forsikringsselskapene over. De sitter på hver sin side av bordet og aksepterer ingen ting av hverandre. Sakene trekker ut i tid, noen havner i rettssalen, men de fleste ender med at huskjøperen taper. Neste gang er det husselgeren som har blitt huskjøper og opplever akkurat det samme. Alt mens forsikringsselskapene håver inn penger fra begge parter.