Våronna er i gang her på Mo (tirsdag, 18. april 2017)

Tirsdag, 18. april 2017.

Påsken er over og jeg sitter her med laptop’en på fanget og hviler etter dagens treningsdose hos naprapatene i Sandefjord Helsepark. Hvile er svært viktig etter en slik dose, har jeg hørt. Da tar kroppen seg inn igjen og gjør seg klar for neste omgang som kan være alt fra treningsapparatene eller en lang spasertur, helst med intervaller, sa naprapaten før påske, og jeg tenkte at det er godt at vi er pensjonister, slik at vi har tid og krefter til alt dette som vi må gjennom for å ha det bedre i de årene vi har igjen. Nå er det vel slik at mannens gjennomsnittsalder er mye høyere enn tidligere, og nettopp derfor.

Fra bekjente på Playa del Inglés hører vi at de igjen har calima, noe som får temperaturen til å «gå til himmels». «Da er det jo bare å ta en dukkert», foreslo jeg, men fikk til svar at det er storm i havet, så det fikk bli med bassenget. Jaja, vi skal jo alle ha vårt å stri med, tenkte jeg, men jeg foretrekker calima og varme fremfor det kjølige været som vi har her hjemme.

Rett utenfor terrassen vår har Christian kommet i gang med våronna. Plogen hans skjærer gjennom jorda og velter den over slik at marken som har ligget skjult i jorda hele vinteren, får føle både luft og måkenebb, og måkene, de er bare enormt mange, men en halv time etter at traktoren er parkert, er måkene borte.

Jeg hørte en gang en historie, fortalt av en foreleser på Markedsføringsskolen. Historien handlet om Stabbur-Nilsen som hadde sagt ja til å gjøre et foredrag om «målsetting» på Handelshøyskolen uten å tenke seg særlig om hvordan han skulle kunne fange interessen til disse studentene, han som selv ikke hadde studert noe som helst, men på veien så han en bonde som var i gang med vårpløyinga, så foredraget ble innledet med bildet av denne bonden i hodet:

«På veien hit i dag, sa Stabbur-Nilsen, «så jeg en bonde som var i gang med vårpløyinga, og plogfurene var så utrolig rette, så jeg stoppa og spurte bonden om hvordan han klarte dette, og bonden svarte at han parkerte traktoren med plogen i den ene enden av jordet og gikk over til den andre der han bandt ei rød fille til en grankvist, så når han starta traktoren var det bare å sikte etter denne filla. Dette, mine damer og herrer, dette er målsetting».

Hvordan resten av foredraget gikk, hørte vi ikke, men både studentene i Bergen og vi skjønte hva målsetting var.

Og dette er det jeg har å bidra med i dag før jeg ønsker dere alle en nydelig vårdag.

Hilsen Terje.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s