Torsdag, 20. april 2017.

Utenfor stuevinduet vårt er skålharva til naboen klar for innsats. Den står inntil uthuset og bare venter. Åkeren er ferdig pløyd, så det går vel ikke lenge før jorda ligger der så fin og muldrik og klar for såmaskinen. Våren er fin her hjemme.

Snart er det sommer, og det er knapt et halvår før vi får vite hvem som skal sitte i statsministerstolen de neste fire årene. Alle har sine løsninger og et mer eller mindre klart fokus på hvordan de ønsker at landet vårt skal utvikle seg.

Det samme er det vel ikke å si om vår mektigste forsvarsstrategiske samarbeidspartner. Var det ikke slik at Russland ville ha Trump som amerikansk president, og var det ikke slik at dagens amerikanske president appellerte til dem som ville ha en mann i den styrende stolen, en mann som skulle gjøre USA «great again» med mange nye arbeidsplasser?

Det er vel så at vi ikke alltid vet hva vi får før vi har fått det, men denne mannen slår vel alle rekorder når det gjelder skiftende sinnsstemninger og retninger for sine tanker, noe som vel gjør alle usikre på hva morgendagen vil bringe. Det skremmer mange og kanskje mest dem som vi ikke ønsker skal være usikre, fordi usikre mennesker kan gjøre uventede ting som ikke alltid er gunstig for noen.

Våren og sommeren er den tiden da mange i vår kjernefamilie har fødselsdag. I dag er det Inger Johanne, for et par uker siden var det vår eldste datter og om et par måneder er det først meg, så mor og til slutt vår yngste datter. Ganske greit for oss som er bortreist det meste av den kaldeste årstiden.

Jeg legger vekt på «den kaldeste», for kaldt er det og kaldere skal det bli, hørte jeg på værmeldingen for de kommende dagene, noe som passer mine åndedrettsorganer svært dårlig, men snart er jeg hos spesialist i Skien og ser fram til det.

Og til dere som leser dette, ønsker jeg en blomstrende vår.

Hilsen Terje