Selv om vi er et stykke hjemmefra, følger vi med i det som skjer der hjemme, i hvert fall gjennom det vi leser i avisene. Noe av det vi leser føles kanskje litt uvirkelig alvorlig siden livet her nede er litt mer avslappet. To temaer har allikevel slått igjennom solskjermen vår og varmeskjoldet vårt.

Vis butikken din at du mener det du mener.

Har de ikke den varen du vil ha, så gå til en annen butikk, gi beskjed på www.facebook.com og merk meldingen din med navnet på butikken. Hvis mange nok gjør dette, vil jeg tro at de kanskje etter hvert forstår at de er avhengige av kundene sine.

I dag leste jeg at Aas Bryggeri i Drammen er kastet ut av Rema 1000 sine butikker over hele landet, bortsett fra i Drammen. Aas Bryggeri er helt avhengig av nasjonal distribusjon, så dette kan spolere fremtiden for hele bryggeriet. Tenk at en enkelt familie har slik makt?

Jeg er en av dem som foretrekker Aas pilsner framfor andre typer pilsnerøl og kommer til å velge andre butikker enn Rema i fremtiden for å støtte bryggeriet, og slik har jeg tenkt å fortsette.

Og historien om vår kanskje vakreste langrennsstjerne fortsetter.

Nordmenn skriver på facebook og andre plattformer om hvor urettferdig hun blir behandlet. Utlendingene skriver om at hun selv må ta ansvaret for den situasjonen hun har kommet i. Begge grupper har kanskje rett ut fra hvilket ståsted de har.

Vi nordmenn hjemme og ute synes at hun blir behandlet urettferdig, mens utlendingene peker på at lover og regler må følges, i hvert fall de internasjonale som alle må stå ansvarlig overfor.

Her sør på Gran Canaria har været endret seg

fra intens varme til ordinært vintervær med sytten grader om morgenen og sånn rundt tjuefem grader om dagen, kanskje opp imot tretti hvis vi er heldig. Sofia og venninna hennes har reist hjem, og vi nærmer oss avslutning på vinteroppholdet vårt. Om åtte dager sitter vi om bord i flyet på vei hjem. Inger Johanne gleder seg intenst, tror jeg, mens jeg forlater øya med blandede følelser. Den ene halvdelen gleder seg, mens den andre er lei seg for å forlate dette herlige klimaet som vi har her nede. Men sånn er det jo. Vi bor jo i Norge. Det er der vi hører til. Det er der vi har familien vår og det er der vi har de fleste vennene våre. Så slik må det være.

God kveld fra meg til deg som leser dette.