Onsdag, 1. mars 2017 – En tung dag som raskt ble lettere.

Hvor raskt kan en tung dag snus til en lett dag? For meg skal det veldig lite til.

I natt våknet jeg for eksempel klokka to av en hoste som ikke ville gi seg. Da var det bare å stå opp og vente til bronkiene var tomme. Klokka ble både tre og fire før det ga seg, slik at jeg kunne krype til køys igjen, og da jeg våknet ved åttetiden var jeg ganske trett, men etter frokost var det spansklekser og klokka ett skulle vi besøke Juana og Moi til kaffe, så det var bare å la det stå til.

Hvem Juana og Moi er? De jobbet og jobber begge to på Las Orquídeas der vi bodde der for et par tre år siden, og vi ble etter hvert godt kjent, omtrent som venner. Så hver gang vi er her nede treffes vi på et eller annet vis.

Det som gjorde en tung dag lettere, var da Moi sa at min spansk var blitt så mye bedre. Jeg synes jo ikke dette selv, men den lille kommentaren løftet hele dagsformen, slik at farten ned til Anexo dos gikk upåklagelig. Og den øl’en vi drakk der, smakte fortreffelig.

Det å sitte slik der nede på den store plaza’en, er ganske fint. Foran oss har vi mennesker som vandrer, mennesker som står, mennesker som sitter, selgere som vandrer rundt med sine salgsobjekter, kjøpere som stanser og prater med selgerne, unger som leker eller bare betrakter det som skjer, akkurat som oss. Ut mot venstre har vi havet og playa’en som er godt fylt opp av solhungrige mennesker og massører fra de østlige deler av verden.

Karnevalet og karnevalsforberedelsene er i full gang her på øyene. TV’en viser lite annet. Det er jo dette som betyr mest for de fleste kanariere, og aktivitetene går over mange uker. I Las Palmas er det meste snart over, men her venter vi fortsatt. Opptoget bruker å gå rett under balkongene våre. Over hundre lastebiler fullstappet med mennesker og hamrende karnevalsmusikk fra enorme høyttalere. Mennesker i alle mulige slags forkledninger som vandrer rundt og pisser overalt der det er mulig å komme til. Alle drikker, men ingen er fulle. Det er jo karneval, og da må man være våken og stå på.