Mandag, 6. februar 2017

Noen kaller det kvalitetstid, og det er kanskje det riktige navnet på det å sitte helt alene med sine egne tanker, slik jeg sitter nå. Inger Johanne og Gro er i San Fernando, og jeg er nettopp ferdig med rengjøringen av gulvene, både i leiligheten og på tre av balkongene.

Mandagen i dag startet med spanskkurs klokken ni i San Agustin. Vi henger begge etter siden vi mistet høstkurset. Vi brukte jo høsten til å selge huset og flytte inn i leiligheten i Mo Terrasse. I tillegg måtte vi reise hjem da tante Solveig ble syk og med det mistet vi tre kursdager i første halvårssemester, men vi får bare ta det igjen. Vi skal jo ikke avlegge noen eksamen.

Under meg ser jeg folk ligge rundt bassenget som slakt. Vi har tjue grader i skyggen, og dermed er det nok nærmere tretti rundt bassenget. Men så er det dette med temperaturer da. Vår måler viste femten da vi gikk til San Agustin i dag tidlig, noe som skulle bety langbukser, men av erfaring valgte jeg shorts og t-skjorte, noe som viste seg å stemme aldeles utmerket. Ikke frøs jeg og ikke var jeg for varm. Altså akkurat passe.

Astmabronkitten min har begynt å gi seg. Det bobler fortsatt noen ganger i lungene, men jeg hoster stadig mindre.

Dette skulle jeg visst ikke skrevet, for akkurat nå fikk jeg et skikkelig anfall. Vaskemaskinen var ferdig og jeg måtte tømme den og henge den vaskede matta ut. Dermed var det akkurat som luftrøret der luften skal ut, strupte seg sammen slik at utpusten ikke kom ut og ei hosteri fulgte og med den slim som har samlet seg i lungene. Men uansett, så har jeg blitt bedre enn jeg var.

I går ble vi invitert på søndagstur med Scott og Gro, men da var jeg for dårlig og ble hjemme, mens Inger Johanne ble med. Jeg satt i stedet og leste litt spansk og sov litt i blant. Den hostingen tar enormt med energi.

Men som jeg har sagt, så har jeg blitt bedre og etter hvert blir jeg sikkert helt frisk igjen.

Nå nyter jeg dagen, akkurat slik jeg håper at dere gjør. Som de sier her nede «disfrute el dia».