Det er ikke bare enkelt å flytte. Etter at vi nå har kommet i hus og ordnet med alle institusjonene som skal ha klar beskjed om at vi har skiftet adresse, begynner jeg å tenke. Har jeg husket på dem alle. Jeg har jo fylt ut «Flytteportalen» for både Inger Johanne og meg og selvfølgelig fått beskjed fra noen om at jeg ikke har tilhørighet til dem.

Jeg får ikke sove

Så tenker jeg etter og husker at det er Inger Johanne som er abonnent eller medlem. Ikke jeg. Som for eksempel Fjordkraft som leverer strømmen. Det var Inger Johanne som tegnet avtale med dem for mange år siden, så det er hun som står som abonnent der.

Det samme med forsikringsselskapet som hun har avtale med via Utdanningsforbundet. Men Flytteportalen gjelder jo oss begge, så da er det på’n igjen, denne gangen med telefon for å sjekke at alt er så riktig som det kan gå an.

Skatt Sør skal ha beskjed om leiligheten og salg av huset. Folkeregisteret er informert, men jeg har ikke fått beskjed om at dette er registrert. Det er det forresten ingen som har gjort. Altså gitt beskjed om at informasjon om flytting er mottatt. Vi har fått beskjed fra Flytteportalen om at de har sendt beskjed videre, men de institusjonene som skal ha fått disse beskjedene, har ikke gitt meg tilbakemelding.

Noen ganger tenker jeg så mye at jeg ikke får sove. Slik er det altså i natt. Klokka er nå halv fem, og søvnen min har vært urolig siden ved to-tiden.

I forgårs skulle jeg for eksempel bestille noe på internett. Det gikk for så vidt helt greit, men da jeg skulle betale, fikk jeg beskjed om at den nye adressen som jeg oppga ikke stemte med den fra Folkeregisteret. Det er jo et par uker siden jeg endret adressen der, men da jeg sjekket, fikk jeg beskjed om at det jeg hadde oppgitt av opplysninger var «Under Behandling». To uker etter at jeg hadde registrert den nye adressen!!!

Det er mye å være urolig for her i livet eller er det noe vits i det? Å føle uro, mener jeg. Det får gå som det går, tenker sikkert mange. Slik er ikke jeg skapt. Kanskje det har med den oppdragelsen min regnskapsfar alltid ga meg? Eller erfaring fra min tid som markedssjef? Har jeg husket på ditten? Har jeg husket på datten? Slike tanker dukker jo alltid opp om natta. Om natta når jeg skal sove.

For et par dager siden satt jeg og hørte på statsministerens halvårstale.

Mye har gått bra, mener hun. Blant annet er flere elever til stede i klasserommet på Alta skole. Jeg tror henne, men da hun sier at det er viktig at elevene møter lærerne sine, ja da stusser jeg. Regjeringen har jo bestemt at elever som vil inn på lærerskolene skal fremvise karakteren fire i matematikk før de kommer i betraktning. Resultatet er at flere studentplasser står tomme etter det jeg har lest og hørt fra media. Ergo blir det færre lærere i fremtiden. I hvert fall slik jeg tenker. Se også http://www.aftenposten.no/norge/Farre-vil-bli-larere-for-de-minste-Strengere-mattekrav-far-skylden-57414b.html.

Jeg får hver dag mer enn ti tilbud om forbrukslån til epostadressen min.

For meg gjør det ingen ting. Jeg bare blokkerer tilbyderne og glemmer dem, men hva med alle dem som kan bli fristet? Bankene deres sier kanskje nei, men disse finanshaiene tar sjansen og slår gjerne låntakerne personlig konkurs hvis det kan bringe penger i kassa deres. Da tenker jeg at myndighetene burde gjøre noe med denne aktiviteten, men hvor blir denne reaksjonen av?

Som sagt, så er det mye å tenke på.

Da kan det være en løsning å gjøre det jeg gjør akkurat nå. Jeg sitter altså her midt på natt og skriver om det som gjør meg urolig. Noen ganger fungerer det svært godt, så godt at jeg blir sovetrøtt igjen. Men fungerer det i natt? «Time will show».