I morgen tidlig får vi nøklene til leiligheten i Mo Terrasse.

Klokka elleve kommer fryseskap og et ekstra kjøleskap og klokka to kommer den nye sofaen. De to påfølgende dagene blir vi travelt opptatt med å flytte ting og tang fra Hekkeløpveien til Mo Terrasse, og mandag kommer flyttebyrået med de tunge tingene.

I dag har vi kjørt et nytt lass av ting og tang ned til lageret,

kjøpt baderomsutstyr og hentet gardinprøver, og i kveld får vi besøk av venner. Vi har fortsatt noe å sitte på, selv om det stadig blir mindre av det.

Astmabronkitten min er kanskje i ferd med å slippe taket.

Jeg har økt medisininntaket kraftig og tror på at dette skal virke. I mellomtiden blir det mye ekstraarbeid på Inger Johanne.

Amerikanere marsjerer i gatene i protest mot Donald Trump,

den nyvalgte presidenten som i flere måneder har presentert seg som en hvit amerikansk bøllete nasjonalist og selv sørget for at mange mennesker stadig har blitt mer rasende på ham. Dette har pågått i så lang tid at det kanskje har festet seg hos mange som noe som blir svært vanskelig å gjøre noe med for den nye presidenten.

I løpet av valgkampen fikk vi se intervjuer

med mennesker som ikke har det så greit økonomisk. Opptil tre jobber eller ingen jobber. Null reallønnsøkning eller nedgang i reallønnen, noe som betyr at de stadig har måttet jobbe mer for å beholde levestandarden sin. Disse forholdene har de levd under i opptil tretti år å dømme etter alt vi har hørt på tv og radio. Samtidig har de såkalte hvitsnippene stadig forbedret sin levestandard.

Og så diskuteres det fram og tilbake,

opp og ned, om hvordan dette kunne skje. Hvordan kunne en kandidat uten noen som helst erfaring fra politikken bli valgt til president i verdens mektigste land?

Kanskje det er så enkelt

at de som har og har hatt de lavest lønnede jobbene i landet, har vært glemt av dem som har hatt styringen? Kanskje har de glemt dem som ble sittende igjen med små muligheter når de mer velstående har fått stadig bedre muligheter.

Moralen må vel da være

at vi alltid må sørge for at alle har like muligheter. Vi har en negativ utvikling her i Norge også. Stadig flere får dårligere muligheter, mens antallet svært velstående øker. Da kan det lett gå den veien at vi får politikere som begynner å spille på misnøye og oppnår støtte den veien.