Vi skal ikke skrive når følelsene putrer.

Da er det bedre å vente til putringen har avtatt og ettertenksomheten har overtatt. Dette er noe jeg etter hvert har erfart og ikke angret på.

For meg betød dette at etter at nyhetene fra USA var registrert, hostet jeg opp og rengjorde lungene en halvtimes tid, så spiste vi frokost og deretter gikk jeg ut og måket snø før jeg kom inn for en ny hostekuling før jeg satte meg ned for å skrive, og nå er jeg her.

Jeg våknet i dag til en, for mange av oss, en trist nyhet.

USA har fått en president som vi vet lite om, bortsett fra at han har mye penger og har opptrådt bøllete under hele valgkampen. Vi har hørt at de fleste styresmakter over hele verden har vært engstelig for at han skulle bli valgt, men det som har skjedd har skjedd, det amerikanske valgsystemet har fungert slik at mannen uten noen som helst politisk erfaring, har vunnet. Altså har det amerikanske folket villet ha Donald Trump i presidentstolen. Vi får være glad for at den amerikanske presidenten ikke har diktatorisk makt. USA er tross alt et demokratisk land.

I går kveld, da vi satt i Parkteatret i Moss

og nøt en herlig konsert med Ole Paus og Jonas Fjeld sammen med våre venner Elsie og Svein, var vi sikre på at det skulle bli demokratisk seier, men nå er det bare å se fremover. Hva vil USA gjøre og hva må Europa gjøre? Her er det mye usikkerhet. Det blir som den amerikanske ambassadøren i Norge sa til alle spørsmålene fra NRKs reporter: «I don’t know».

Men tilbake til noe hyggeligere.

Inger Johanne fikk to billetter til gårsdagens konsert i Parkteatret i Moss i syttiårsgave. Konserten med navnet «To Rustne Herrer» med Ole Paus og Jonas Fjeld. En konsert preget av tjue års tilbakeblikk på tjue års samarbeid mellom de to som passer så veldig godt sammen. Vi nøt det hele og kan absolutt anbefale den når den eventuelt kommer til dine trakter.

Mandag var også en heftig dag.

Jeg våknet halv seks, fordi den pipende utpusten vekket meg. Etter frokost skulle jeg skaffe time hos legen og avtale med banken. Alt ordnet seg ganske raskt. Legen ville ha meg inn før lunsj, og banken mente at jeg kunne vente til tirsdag formiddag. Jeg hadde en mistanke om at de hadde glemt det hele på grunn av intern omorganisering, men dette var visst feil.

Etter blodprøve og lytting fortalte legen at lungene var ganske tette. men de var ikke væskefylte, og dermed fikk jeg beskjed om å firedoble dosene med den preventive inhalatoren Symbicort og også øke dosene med Ventoline ved behov. Heldigvis er det ingen risiko for at det kommer noen som skal sjekke hva jeg har i urinen min. Ventoline er nemlig det samme som Sundby brukte.

Deretter var det fokus på leiligheten. Med de store vinduene er det behov for gardiner, så vi måtte finne egnede gardinstenger og gardiner. Gardinstengene er nå i hus, men gardinene måtte vente til dagen etter.