Litt utpå dagen i går kom snøen.

Snøfreseren er solgt, og astmabronkitten gir seg ikke. Dermed sitter vi her omgitt av snø som jeg helst ikke skal gi meg i kast med. Da kan tilstanden min raskt forverre seg til lungebetennelse, men jeg har sett på værmeldingen at vi i løpet av en uke på nytt får varmegrader, så da ordner deg seg av seg selv, bare jeg viser litt tålmodighet.

Mandag skal vi i møte med banken.

Vi har fått bekreftelse på at mellomfinansieringen er i orden og at banken skal betale eiendomsmegleren direkte, og mandag skal altså papirene underskrives. Tirsdag må pengene være på meglerens konto, så her tåler vi intet sommel. Det er viktig at vi passer på.

Så har vi politikken da.

Både her hjemme og i USA nærmer det seg valg. I USA allerede om et par dager og her i Norge om knapt ett år. Vår regjering ser ut til stadig å bli svakere. Det siste er at Krf nå vil inn i regjering, men utelukker at det blir sammen med Frp. Samtidig har Frp gjentatt at de ikke vil støtte en regjering der de selv ikke deltar. Kommende valg blir garantert veldig spennende.

I USA ser det ut som om det kan gå riktig vei. Det siste er at et selskap som slo sammen fem forskjellige meningsmålinger og brukte gjennomsnittsberegninger, fant at Clinton leder med fem prosent bare få dager før valget.

Vi får håpe at dette stemmer, men at USA er et splittet land blir stadig tydeligere.

To eksempler: I Bronx i New York er nitti prosent demokrater. «Det ligger i vår natur å hjelpe hverandre», sier en intervjuet.

Virginia er det de kaller Trump-land. Her bruker de det gamle sydstatsflagget, er for at det skal være frihet for å ha det våpenet du selv ønsker og at kullgruvene skal i gang igjen.

Men når valget er over, blir det forhåpentligvis «business as usual».