I det siste har det vært mye snakk om at de over sekstisju år bør holde på lenger i sin jobb, men så hører vi at arbeidsgivere absolutt ikke ønsker å holde på disse medarbeiderne som har gått litt ut på dato, men som mener at de fortsatt er fit for fight.

Sist var det NHO-lederen som mente at den ekstra ferieuka ikke var en god idé sett fra arbeidsgivernes synsvinkel, nettopp fordi dette gjorde dem mer kostbare i drift. «Ikke klarer de det arbeidstempoet som de yngre kjører, og så skal de i tillegg ha en ekstra ferieuke. Ikke bra!», hørte jeg på radioen. I tillegg er det altfor høy arbeidsledighet blant de yngre, og hvis de velvoksne skal holde på lenger, blir det færre jobber tilgjengelig.

Norske politikere går foran og holder på kanskje for lenge de også. Innen politikken trenger vi nye og ungdommelige tanker, men når de over sekstisju fortsatt tviholder på posisjonene sine, sperrer dette for ungdommelig nytenking. De gamle bruker sin alder med «ut fra all erfaring, og jeg har mye av den» . . . .

I USA ser vi det samme. Det er slutt på det ungdommelige trøkket som fikk John F. Kennedy og Obama i posisjon. I stedet er det sytti år gamle kandidater på begge sider i det amerikanske presidentvalget.