Tirsdag, 13. september 2016

Å skrive blogg

er for mange, slik jeg oppfatter det, et sted der de kan lufte sine meninger og et sted der noen få tjener penger på reklame. For meg er bloggen et sted der jeg kan drøfte emner med meg selv eller rett og slett bli kvitt en alltid latent skrivekløe. Derfor er innholdet svært varierende. For dem som går bakover i bloggen min, vil de finne alt fra dagligdagse emner til opplevelser i mine barneår samt noe fantasistoff.

I dag handler bloggen mer om det som har hendt rundt oss i uken som har gått og enda lenger tilbake.

I vår la vi ut huset vårt for salg. Da hadde vi allerede bestilt leilighet i Mo Terrasse, og i uken som gikk ble huset kjøpt av et ungt par med barn, en familie som huset fortjener.

Mange flytter.

Ungdom flytter hjemmefra til hybler eller leiligheter. Noen kjøper og andre leier. Unge voksne flytter også, fra små leiligheter til større eller til egne hus. Noen flytter fra et geografisk sted til et annet geografisk sted, ofte på grunn av arbeid eller studier. De som mange kaller godt voksne flytter kanskje fra eneboliger til leiligheter for å få et enklere liv uten et eget hus å passe på. Der har du oss. Andre har mer behov for hjelp i det daglige og flytter, kan hende, til en omsorgsbolig, og når vi trenger enda mer hjelp, går forhåpentligvis veien til et sykehjem. Der har vi min tante, og i uken som gikk var vi fire som tømte hennes omsorgsleilighet for møbler og inventar. Nå blir hun godt ivaretatt på ett av Oslos sykehjem.

I treet ved utkjørselen vår, er det også noen som har byttet bopel. Et mangeårig skjærereir

har blitt overtatt av et duepar, og siden dueparet er større, må reiret tydeligvis utvides, kanskje for å gjøre det klart for unger som blir større før de forlater sine foreldre. Skjæreparet har flere ganger forsøkt å ta reiret tilbake, men det er tydeligvis størrelsen som avgjør hvem som blir de nye eierne. Jeg trodde forresten at utbygging av fuglereir for det meste skjer om våren, men dueparet er i disse høstdagene i full gang med å bygge ut sitt reir uten å bry seg det ringeste om årstiden.

Om et par uker reiser vi sydover, til leiligheten vår på Gran Canaria. Denne gangen bare for to og en halv uke, siden vi må klargjøre ut- og innflyttingen her hjemme i Sandefjord. Der hjemme i Playa del Inglés, ja vi bruker også dette «hjemme-ordet» for leiligheten vår på Gran Canaria selv om vi bare bruker den i vinterhalvåret. Så snart det begynner å høstes i Sandefjord, endrer følelsen seg for hva som er hjemme. Da sier jeg til meg selv: «Nå skal vi snart hjem til Gran Canaria, Terje». Akkurat nå er denne følelsen sterk siden jeg har blitt forkjølet og kjenner at bronkitten nærmer seg, slik den ofte gjør på denne tiden av året.

Jeg ønsker deg og dine en god uke.