Oppsummert ble det en heftig dag

i forgårs og enda heftigere i går med mange kunder, mye hyggelig prat og god omsetning. Allikevel er det mye igjen av litt av hvert til superlave priser, og været i dag ser ut til å bli perfekt med blå himmel uten skyer og fortsatt god temperatur.

Det går fremover også på Mo Terrasse. Vi kjørte innom en tur i går og så at de hadde planert ut haven utenfor vår terrasse, og onsdag skal vi ha visning av Hekkeløpveien 16, noe som skal bli spennende siden vi nå bare er tre til fire måneder unna flytting.

De fleste vil tilbake.

Mange av dem som besøker garasjesalget vårt, kommer opprinnelig fra andre kulturer enn de som er mest vanlig her i landet, og da blir det god anledning til en interessant prat. Disse samtalene blir ofte svært berikende for meg. Vi har tid, og vi har råd til å se bort fra salget og bare prate. En av samtalene husker jeg spesielt. Hun snakker godt norsk og fortalte at hun kom fra Iran for atten år siden på grunn dagens styresett. Allikevel ville hun likt å reise tilbake.

«De fleste vil tilbake til hjemlandet sitt, tror jeg. I hvert fall på ferie, men vi kan ikke det. Risikoen

for at vi blir arrestert er for stor».

Dette var hennes ord, og jeg tror henne. Så tenker jeg tilbake til praten med morfar da jeg var barn. Han ville også tilbake, tilbake til Island, til det landet han rømte fra da han var femten, men barndomsminnene var ikke særlig gode og inflasjonen stor, så det ble aldri noe av.  Også han ville gjerne en tur tilbake, til tross for de dårlige minnene.

I Rio skjer det fortsatt mye.

Diskvalifisering av Philip Ingebrigtsen var ikke spesielt hyggelig, verken for ham eller for oss som så på, men broren går heldigvis videre, og det gjør også håndballjentene, så vi har fortsatt store muligheter til flere medaljer.

Jeg gleder meg til fortsettelsen i Rio. Ha en fin dag.