I dag våknet vi til tindrende solskinn.
Vi våknet mye senere enn det vi bruker å gjøre, siden vi kom hjem først ved halv fem tiden, etter et årvisst samvær med venner fra ungdomstiden. Som vanlig var opplevelsen herlig, og det merkelige er at rollene fra over femti år siden dukker opp igjen. Alderen og rynkene forsvinner, og vi er de samme som tidligere.
Klokken halv elleve åpnet vi garasjedøra
og bak den dundret det imot meg, synet av alt det vi må bli kvitt i løpet av noen få uker. Jeg 
snudde litt irritert ryggen til, hentet salgsskiltet og satte det opp utenfor hekken. Deretter krøp jeg på nytt opp på loftet for å hente ned mer av det vi ennå ikke hadde fått ned.
Sånn litt utpå ettermiddagen
skjedde det igjen, det vi har opplevd mange ganger de siste dagene. Først dukket en potensiell kunde opp, og kort etter kom enda en til. Den siste spurte om hageverktøy, noe vi foreløpig ikke kan gi fra oss siden sommeren minn santen ennå ikke er over, eller er den? «Jeg kommer tilbake om et par uker», bekreftet den sist ankomne, og vi sa farvel og på gjensyn i full fordragelighet. «Han kommer garantert tilbake», sa jeg til Inger Johanne med håp i røsten.
Men tilbake til hun som kom først.
Hun ga seg ikke før bagasjerommet i bilen hennes var fullt og baksetet begynnende fullt. Oppgjøret kom i løpet av et par minutter i form av VIPPS, og vi var begge svært fornøyde. Da glemte vi regnet som kom og ødela forhåpningene våre om en god sommerdag og at hun knuste noe hun gjerne ville hatt helt og uknust. «Skitt au», sa vi alle tre. «Livet er for interessant til at vi skal bry oss om en knust mugge».
Jeg har lagt ut mere varer
på «kjøp-salg-bytte-gi-bort-filen» på facebook og www.finn.no, tekstilruller til ti kroner meteren, trådsneller og garn og håper at en eller annen som liker å sy vil komme og kjøpe fra eksponeringsstativet som Inger Johanne har ordnet så fint.
Til slutt ønsker jeg deg en fin kveld med et stykke av Brahms, et stykke jeg liker svært godt:
vestfoldingen 