I dag våknet jeg klokka halv ni til relativt tørr luft.

Dette betydde at hekken kunne klippes uten at jeg ble våt. Jeg kjente på kroppen at den var i stand til den påkjenningen det er å klippe en lindehekk som er over to meter høy, noe som betyr at den elektriske hekksaksa må løftes høyt over hodet for å kunne ta toppen.

«Jeg stikker ut og begynner klippinga før vi spiser frokost», ropte jeg til Inger Johanne i det jeg stupte ned i skittentøykurven for å plukke opp gårsdagens truser og t-skjorte. Det er jo bare tull å grise til rene varianter av det samme, tenkte jeg, når jeg bare skal klippe en skarve hekk.

Vi hadde ennå ikke spist frokost, men Inger Johanne bekreftet at hun skulle gjøre den klar mens jeg forberedte utstyret som måtte til når et slikt stort arbeidsprogram skulle settes i gang. Ledninger og hekksaks måtte kobles til, sekk måtte monteres i sekkestativet og dermed var forberedelsene gjennomført. Nå var det bare å sette i gang, først den siden ut mot veien, deretter så langt jeg kunne rekke med saksa på toppen av hekken, og så var det heldigvis frokost.

En time senere var jeg i gang igjen. Når var det den andre siden av hekken som skulle til pers, den inn mot huset og til slutt topp-klippingen som en fin avslutning før all kvisten skulle samles i sekker.

Da den siste sekken var full, kom det varslede regnet, det som naboen vår hadde fortalt meg om en time tidligere, mens han pekte på den mørke himmelen i vest.

Jeg avsluttet det hele raskt. Mye av løvet lå fortsatt utover både innenfor og utenfor hekken, men det pleier å blåse vekk i løpet av noen dager, blåse over til naboene slik at de også får delta i klippingen av vår hekk.

«Lunsjen er snart klar», ropte Inger Johanne i det jeg krøp inn i dusjen. Det er få ting som er mer behagelig etter en god arbeidsøkt enn en varm dusj.

Etter lunsjen smakte vi på plommene fra plommetreet vårt. Endelig, etter mange år, bærer treet plommer, og vi får nyte treets første frukter før vi flytter i november, og nå sitter jeg her og skriver.

Det er fortsatt bevegelse i garasjesalget. Vi selger ikke garasjer, slik en kamerat pleier å kommentere når jeg forteller at vi atter en gang skal kvitte oss med ting som har blitt liggende. I dag var det en eldre saftsentrifuge som gikk, og i ettermiddag kommer en nevø og plukker med seg et lite lekegarderobeskap for dukkeklær.

Ha en fortsatt fin dag, her med varmt og overskyet vær. Det ser forresten ut til at regnet uteblir.