Klokka er halv syv på morgenen, sola skinner og jeg har vært våken i en hel time. Jeg sliter fortsatt med pusten, men siden jeg våknet så tidlig, betyr vel det at jeg har blitt mye bedre. Inger Johanne ligger fortsatt og sover, og det er jo bra, så da blir hun sikkert snart bedre. Vi har begge et par dager med antibiotika igjen, og når de dagene er over skal vi vel i prinsippet være friske. Jeg gleder meg til det.

I dag kommer han som skal reparere tørketrommelen. Jeg fikk varslende sms fra ham i går «delene har kommet og jeg ringer i morgen mellom klokken 0730 og 0830».

Har verden gått litt av hengslene?

Det er lett å spørre seg om det virkelig er slik. I USA har vi fått en karikatur av en presidentkandidat, en kandidat som en stor del av USA trykker til sitt bryst. I Tyrkia har vi fått en statsleder som gjerne vil bli en ny sultan og vil sitte i lederstolen så lenge han vil. I Storbritannia vil mange ut av EU, noe som eventuelt vil forandre det europeiske samarbeidet, mens Norge knytter seg stadig sterkere til det europeiske samarbeidet. Fra Sverige hører vi at uttrykningsetatene er redde for å bevege seg inn i flere bydeler. NATO viser muskler overfor Russland nær den russiske grensa, mens den siste stadig bruker mer penger på å ruste opp, for, som de sier, å forsvare seg mot et aggressivt Vesten. I Midtøsten kjemper de etablerte landene mot den mer uformelle Islamske Staten, mens den syriske lederen gjør det han kan for å ta livet av flest mulig av sine innbyggere. Europa merker trykket av flyktninger, både fra Syria og fra Afrika. Noen flykter fra krig, mens andre flykter fra sult som for eksempel i Etiopia. I tillegg kommer alle dem som har hørt at det er «liv laga» å bo i Europa.

Allikevel hørte jeg nylig at vi aldri har hatt det fredeligere og mer stabilt i verden som helhet. Kanskje det er så enkelt som at nå hører vi verdensnyhetene nesten før de har skjedd, mens vi før måtte vente på brev fra våre utenrikskorrespondenter.

Det går stadig fremover med utbyggingen i Mo Terrasse.

I går kunne vi se at de hadde begynt med skilleveggene inne i leiligheten vår, men fortsatt virker leiligheten liten. Vi får følge med slik at de ikke krymper den altfor mye før vi skal flytte inn.

Eiendomsmegleren meldte i går at de har fått over tjue interessenter til huset vårt, men ingen har kommet med bud. Alle sier at de vil vente. Kanskje ikke så merkelig, når det nå har blitt virkelig sommervarmt her hjemme og mange andre aktiviteter presser på. Dessuten er det fortsatt fem måneder igjen før huset blir ledig for overtakelse.