Enda en ny og solrik dag. Jeg er glad for hver eneste av disse varme dagene selv om jeg har fått beskjed om å holde meg unna direkte sollys. Kortisonbehandling og sol fungerer dårlig overens, fortalte legen. «Derfor skal du holde deg unna den selv om den er livgivende», mente han.

I går våknet jeg etter klokka ti og i dag etter klokka ni. Egentlig litt for sent, begge dager, men legen mente at vi begge to, både Inger Johanne og jeg, skal holde oss i ro inntil vi har blitt bra, så da så.

Jeg hadde avtale om å hente noen brukte flytteesker hos en tidligere skipskamerat idag, så jeg sendte ham en sms etter frokosten og fikk beskjed om at det var greit å hente dem med en gang. Så det gjorde jeg, og etter en hyggelig prat, fór jeg hjem igjen med et lite lass flytteesker som jeg skal bruke når vi en gang kommer så langt at det vi har her hjemme, skal flyttes til Mo Terrasse, sånn i midten av november.

Inger Johanne har også blitt bedre. Ikke bra, men en tanke bedre enn hun var. Ørebetennelsen hennes smerter fortsatt, noen ganger akutt, så smertestillende må fortsatt til, en gang i blant.

Sult og strikking.

I Aftenposten i går leste jeg om sultkatastrofen i Etiopia, Etiopia som for kort tid siden ble kåret som Afrikas vekstvinner. Jeg leser om noen av de menneskene som flykter fra sulten. Alt på grunn av tørke, to sesonger på rad. Noen flykter fra sult, mens andre flykter fra krig. Altså ingen forandring i verdenssituasjonen.

På den neste avissiden, som kontrast, leste jeg om strikkegraffiti som fargelegger bygda Langfjordbotn i Finnmark. Der strikkes det for å pynte levende dyr som for eksempel kuer, men også alt mulig annet som kan pyntes med fargerike strikkede produkter.

http://www.aftenposten.no/norge/Strikke-graffiti-farger-traktor_-lja-og-ku-pa-bygda-279296b.html

To avisartikler fra to forskjellige steder på kloden vår, steder som i luftlinje ikke er så veldig langt fra hverandre. Den ene artikkelen representerer døden, mens den andre representerer livsglede.

Eclipse i Mai av Gert Nygårdshaug.

Jeg har kastet meg over en ny bok. Denne gangen «Eclipse i Mai» av Gert Nygårdshaug. Jeg har blitt litt svak for denne forfatteren etter først å ha lest «Mengele Zoo», mens vi høstferierte i et regntungt Istanbul for noen år siden. Jeg oppdaget at boken tilhører en trilogi som forfatteren selv kaller «Mino-trilogien», en trilogi som mange kanskje ville kalle «litt for fantasirik», men jeg likte bøken, alle tre. Har du ikke lest den, burde du prøve.