En hel helg uten skriverier, men med mye hyggelig selskapelighet, en liten dash garasjesalg og en tur til operaen i Oslo.

Nå er klokken nesten fire om natten. Jeg har våknet og ligget og tenkt på hva vi skal legge ut for salg i garasjen i morgen og hva vi skal legge ut på www.finn.no og den lokale «kjøpe – selge – bytte – gis bort – spalten» på www.facebook.com. I går ble noe småtteri og isboret hentet og i ettermiddag blir knipetakene, vinsjen og campinglyset hentet.

Vi har i flere år tenkt på at vi skulle ha besøkt operaen i Oslo, ikke bare for å se huset, det har vi gjort før, men opplevd en operaforestilling her hjemme, og i går skjedde det, takket være et gavekort til Inger Johannes syttiårsdag.

Så i går formiddag spaserte vi ned til jernbanestasjonen her i Sandefjord under paraplyene våre, og et par timer senere møtte vi et Oslo med omtrent samme vær. Etter en liten lunsj på Sentralbanestasjonen, gikk vi over gata til et, som vanlig, skinnende lyst, marmorkledd operahus. Inger Johanne la merke til at noen av flisene som vi gikk på, hadde sprukket, men vi fant ut at dette er vel sånt som skjer i et land der temperaturene farer opp og ned på begge sider av fryse- og smeltepunktet.

I vestibylen traff vi på, et for Inger Johanne, kjent kollegapar fra Sandefjord som hadde fått en operahelg som gullbryllupsgave, og dermed fikk vi oss en liten prat etter at vi hadde ordnet oss med garderobe- og toalettbesøk, og så var tiden plutselig inne for å bevege oss inn i operasalen for å se og høre Turandot av Puccini. En herlig opplevelse med fine skuespillere og nydelig musikk, selv om Inger Johannes syntes at den mannlige hovedrolleinnehaveren kunne vært flottere, men det er jo stemmene som teller i en operaforestilling, noe vi raskt ble enige om.

Plutselig var det hele over. Halvannen time uten pause. Vi skulle jo bare sitte og nyte, men jeg tenkte på skuespillerne som holdt alt gående i ett, uten en hvilepause. Flott gjort.

Utenfor møtte vi det samme grå været som før vi gikk inn i Operahuset. Klokken var ikke mer enn fire på ettermiddagen, så vi kunne godt ha tatt en «sleng» rundt i byen, men været inviterte ikke akkurat til det. Vi ruslet sakte tilbake til Sentralbanestasjonen igjen og oppdaget plutselig «Noahs Ark» fra bibelen og koranen, rett foran den prektige havnelagerbygningen på den andre siden av vannet.

Vel hjemme måtte jeg finne ut hva denne båten hadde i Oslo å gjøre, og på internett fant jeg en artikkel som har stått i Aftenposten. Det er en nederlender som eier båten som er et museum for bibelske fortellinger. Arken skal ligge i Oslo i fem uker, leser jeg, til sånn cirka midt i juni, så det er fortsatt mulig å besøke den og oppleve de bibelske fortellingene. Artikkelen finner du her: http://www.aftenposten.no/osloby/nyheter/Noahs-ark-er-i-Oslo_-men-hvor-er-dyrene-8461991.html.

Nå har klokken blitt nesten fem om morgenen, det har lysnet ute, og været er det samme som i går, altså grått og litt vått, men snart kommer sommeren. Det har jeg hørt både på radio og sett på tv.

Ha en god dag alle sammen!