og vi venter i spenning på om noen kommer med bud. Det er en ulempe at huset ikke blir ledig før i november, mente flere av de besøkende overfor megleren. Ti prospekter ble delt ut, mens det var behov for elleve, så den siste får sitt ettersendt fra megleren. Inger Johanne hadde bakt boller, mange boller, og de gikk unna sammen med kaffen. Vi deltok begge under visningen, spesielt når det gjaldt ting som bare vi visste om, vi som har bodd her. Dette ble kommentert positivt fra flere, fortalte megleren etter at alle hadde gått. Etter at han også hadde forlatt huset, satte vi oss ned med et glass vin på den nedre terrassen, og da var det vår tur til å snakke om opplevelsen.

Vi har venner i Østfold

som lever i håpet om at flyplassen på Rygge overlever på en eller annen måte. Dessverre for oss rammer flyseteavgiften også vår flyplass. Norwegian og Widerøe har allerede satt opp prisene for å dekke inn denne avgiften. Hva Whizzair gjør, vet jeg ikke, og hva med chartertrafikken? Samtidig planlegger Gardermoen en egen lavpristerminal, så risikoen er tilstede for at både Rygge og Torp snart er en saga blott.

Denne særegne, for Norge, flyseteavgiften

fortsetter å være blant avisenes overskrifter. De borgerlige, spesielt partiet lengst til høyre, skylder på Ryanair og Venstre. Noen av dem skyter også på Arbeiderpartiet, fordi de ville slutte å bruke Ryanair for noen år tilbake, spesielt på grunn av arbeidsvilkårene til dem som jobber i selskapet, men denne saken har ingen ting med Ryanair å gjøre. Dette har kun med eksistensen til de private flyplassene og tilknyttede arbeidsplasser å gjøre. Ulempen for Rygge er at de har satset ensidig på at Ryanair fortsatt skulle ha base hos dem. Alle eggene i samme kurv er alltid en risikosport.