Nå har vi vært hjemme en uke, og mye av oppgavelisten er utført, i hvert fall fastlegen og optikeren. Tannlegingen ble ordnet før vi reiste i september.

Problemene med smertene i beinet og nederste ryggvirvler mente min fastlege var lumbago, et navn man bruker når man ikke finner noen sikker forklaring på smertene. DVD’en fra MR-undersøkelsen gjorde ham bare irritert, fordi denne var kun leselig for dem som gjorde undersøkelsen, så denne delen av undersøkelsen på Clinica Roca var dessverre bortkastet. Alt ifølge legen.

Han ga meg også følgende råd: Stikk innom et treningsinstitutt og få et treningsprogram som forebygger isjas. I tillegg bør du mosjonere med rask gange, spesielt i ulendt terreng. Jeg er ikke glad i disse treningssentrene, så jeg følger hans andre råd, rask gange, helst i ulendt terreng. Dette er noe jeg også lett kan praktisere i sanddynene i Mas Palomas. I løpet av noen måneder blir nok alt mye bedre, mente legen.

På http://nhi.no leser jeg følgende:

Med lave ryggsmerter menes ryggsmerter i nedre del av ryggen (korsryggen), og hvor det ikke finnes noen sikker forklaring på smertene i form av sykdommer eller skader i ryggen. Tilstanden kalles også lumbago.

Det er vanlig å inndele i en akutt form som oftest varer kortere enn 6 uker, og en kroniskform når varigheten er mer enn 12 uker.

 Så til optikeren. Jeg har hatt litt tåkesyn på høyre øye, noe som har irritert meg, og noe jeg regnet med ville ordne seg med nye briller, men dessverre så var det grå stær. Det høyre øye var verst, fra minus tre og en halv til minus null komma fem. Altså den gale veien i forhold til at det vanlige er at vi blir mer og mer langsynte. For meg har det altså gått motsatt vei. Derfor fungerer mine høyre brilleglass svært dårlig mens det venstre foreløpig fungerer greit, men bare foreløpig. Det var grå stær der også, sa optikeren, men ikke så ille som det høyre. Timebestilling hos øyenlegen ble ordnet enkelt og greit, så jeg får innkalling etter påske når vi igjen har kommet hjem fra Playa del Inglés.

Litt tid har det også blitt til familie og venner. Døtrene våre har vært på besøk og begynt å forberede at vi skal flytte fra huset til en mindre leilighet. Det er mye vi ikke kan ha med og dermed må en del ting flyttes til andre oppholdssteder.

Noen venner har vi også hatt på besøk slik at vi har blitt informert om en del av det som har skjedd her hjemme. Noe hyggelig og noe mindre hyggelig, men slik er jo livet, kanskje spesielt i vår alder.

Kontrakten på leiligheten her hjemme har vi underskrevet, og gravingen har begynt, og snart begynner vel møtene med snekker, elektriker og kjøkkenleverandør. Inger Johanne gleder seg stort til disse møtene, mens jeg gleder meg til at alt blir ferdig.

. . . 0 . . .

Før vi reiste hjem fikk jeg flere kommentarer om at det Norge vi reiste fra, ikke var det samme som det vi ville komme hjem til. Ganske skremmende, følte jeg. Akkurat da.

Men noe slikt har lagt lite merke til, men jeg skal erkjenne at det å bo på en himmelsk herlig øy sør i Atlanterhavet, nok fremmer det nytelsesverdige mer enn det alvorlige og bekymringsfulle. Dermed nyter vi nok dagene mer når vi bor der i sør, mens vi lar det bekymringsfulle bli liggende uten fokus.

Ha en fortsatt god uke!