2015 09 03

Det er så mangt jeg stusser på, og det er ikke så lett å få svar. Nå i disse dager er det politikken. Jeg har bladd gjennom programmene, teste valgautomatene, både den lokale og den som gjelder hvilket parti som skal styre landet vårt. Jeg ser hvor jeg havner og derfor har jeg forhåndsstemt siden jeg ikke er hjemme under valgdagene.

Et av de store spørsmålene jeg stiller er: «Hvorfor stemmer lønnsmottagere med gjennomsnittsinntekter Høyre, et parti med et partiprogram som dokumenterer i programmet sitt og i sin gjøren og laden at de er et arbeidsgiverparti? Det er greit nok hvis man aspirerer mot det å starte egen bedrift, men hvis man ikke har til hensikt å drive eget firma med medarbeidere, da forstår jeg det ikke.

Jeg har også stemt på det partiet tidligere. Da var jeg sjømann, og som sjøfolk fleste, hadde jeg stor respekt for øvrigheten, slik det bør være når man er i båt sammen med få mennesker som alle måtte klare seg med menneskene og styringssystemene om bord. Rederen var min konge og skipperen var hans representant. Slik var det bare. Da vi hadde brann om bord, og da vi trodde at alle håp var over, var skipperen den som styrte og bestemte at det skulle gå bra, og det gjorde det. Høyre var rederens parti, og da var det viktig å støtte dette partiet.

Senere, da jeg drev eget firma, leste jeg også gjennom partiprogrammene og endte med å stemme Venstre. Det var, slik jeg forsto det, partiet for dem som drev små bedrifter med få medarbeidere. Høyre var ikke aktuelt.

Ikke før Erling Norvik kom med sitt folkehøyre. Han var klar i sin tale og rullet i gang Høyrebølgen. Da stemte jeg også på det partiet, kanskje mest fordi han var en svært likandes kar.

Etter hvert som tiden har gått, og jeg har blitt eldre, nå nærmer jeg med de sytti, har jeg om og om igjen testet disse valgautomatene, og ender nesten hver gang på sosialdemokratenes part, Arbeiderpartiet. Slik har det vært denne gangen også, selv om det er kommunevalg og ikke stortingsvalg, noe jeg tror mange av oss, meg inkludert, glemmer.