Morgentur (1. august 2015)

2015 08 01 – morgenturen.

Så er jeg i gang igjen.

Jeg møtte ikke denne karen, men har lånt bildet fra en eller annen.

Jeg møtte ikke denne karen, men har lånt bildet fra en eller annen.

Det er lenge siden jeg gikk-jogget om morgenen. I dag våknet jeg klokken halv åtte, Inger Johanne sov fortsatt, så jeg sto opp uten å lage for mye støy.

Jeg tenker en liten stund. Joggeklærne, hvor er de? Siste gang jeg brukte dem, det var vel i fjor sommer en gang, så vidt jeg husker. Da var det varmt i været. Kanskje jeg skulle kikke litt på termometeret? Fy fillern, ti grader. Heldigvis varmegrader, men allikevel for kaldt til å bruke shorts. På Svalbard er det nesten atten grader. Lange jogge-benklær er tingen, t-skjorte og tynn joggejakke utenpå.

Jeg låser døra bak meg og starter med rask gange ned gata vår, svinger inn på gangveien over mot ungdomsskolen og snart er jeg inne i parken. Rundt dammen? Nei, det gidder jeg ikke, så jeg jogger bare gjennom, hilser på en stor moskusand som ikke gidder å flytte seg. Den bare ser dumt på meg. Moskusender er dumme dyr, men kjekke å ha siden de spiser de seige og slimete sneglene som ikke har noe i Norge å gjøre. Alle skulle egentlig hatt moskusender som husdyr, men ifølge en tidligere kollega av Inger Johanne som hadde anskaffet seg et slikt husdyr, så «driter de overalt», og da hadde hun skaffet seg en annet problem, som hun sa.

Jeg fortsetter forbi den videregående skolen, den som stadig er under utvidelse. Snart blir den størst i fylket, og det samme med kommunen som om et par år blir mye større sammen med to nabokommuner.

Jeg krysser veien i retning bakken forbi misjonshuset og bruktbutikken deres. Der er jeg storkunde på bøker som jeg tar med meg til Gran Canaria. Eksport av litteratur som etter hvert kommer øyboende nordmenn til gode.

I bunnen av bakken dreier jeg nitti grader og fortsetter oppover den lengste bakken på turen min. Det er her jeg gir på og løper. Oppover går fint, nedover er vondt spesielt for anklene mine. Men så begynner pusten og bli tung, og snørra begynner å renne. Jeg tar en rask beslutning. Gange er tingen, men etter en liten stund puster jeg normalt igjen og gjentar løpingen. To og en halv stolpelengde går fint. Deretter er gange på nytt det riktige for meg.

Jeg hadde planer om å bevege meg til toppen av bakken, men velger å avslutte midtveis der veien går mot der jeg bor. Resten av turen blir en kosetur. Jeg stopper for å snakke med og smeike en katt, ser på alt som vokser og gror, hilser på et par mennesker som jeg møter og snart er jeg hjemme og sier hei til Inger Johanne som har stått opp og er ferdig på badet.

Etter noen situps og armhevinger er jeg klar for dusjen og sier på gjensyn til deg som leser dette. Følger du med de neste dagene, vil du få vite om jeg fortsetter de gode forsettene med morgenmosjon.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s