Nå er det tid for dekkskift, hørte vi i radio og tv i går. På Østlandet vil det kanskje ikke bli snø og kuldegrader, meldte værdamen, men selv med lave plussgrader fungerer vinterdekkene best.

–          ”Inger Johanne”, ropte jeg. ”I morgen må jeg skifte dekk. På begge bilene”.

Da vi la oss om kvelden hadde temperaturen sunket til null komma en pluss, og vi var begge to, Inger Johanne og jeg, overbevist om at det ville bli kuldegrader i løpet av natten og kanskje dagen etter, men slik gikk det ikke. Heldigvis. Null komma en grad pluss ble den laveste noterte temperaturen siste natten.

Klokken ti i dag kom solen, en sol som ga varme, så mye varme at vi åpnet terrassedøren og slo av varmepumpa.

Klokken elleve var jeg i gang med dekkskiftjobben. Først på Hondaen. Det gikk fint. Deretter på Toyotaen. De to bakerste dekkene først. Da jeg grep fatt i fordekkene, så jeg med en gang at disse kunne jeg ikke bruke. Spordybden var altfor grunn.

Hvor kjøpte vi dekker sist? Det var vel oppe på Skolmar. Slik tenkte jeg.

–          ”Jeg kjører opp til Skolmar”, informerte jeg Inger Johanne.

En time senere kjørte jeg glad og fornøyd fra dekkforretningen. To tusen kroner fattigere, men med to nye vinterdekk på Toyotaens forhjul. Nå blir det sikrere å bremse ned Peder Bogens gate, tenkte jeg, mens jeg nøt den lille trippen hjem.

– – – 0 – – –

If you want to read the blog in your language, please use http://google.com and translate.

If you want to subscribe, please sign up with your email address in the bottom of the third column. This is free.