Historien om Skogmannen (kapitel 25)

Det var blitt ettermiddag da Skogmannen vendte tilbake til hovedhuset. Patioen lå i skygge da han kom inn fra parken på baksiden.

Han hadde blitt gående og gruble. Tankene gikk i ring uten at han fant noen vei ut av situasjonen de var i. Han satte kursen opp mot annen etasje der Åpenbaringen holdt hus. Hun ventet vel på ham, tenkte han. Endelig skulle de begge få se litt av byen utenfor der de bodde. Slik at de fikk noe annet å tenke på.

Hun svarte med et dempet ”kom inn” da han banket på døren. Han lukket den opp og fant henne sittende i en stol vendt mot veggen. Hun snudde seg ikke, bare ble sittende uten å skifte stilling. Hjertet hans banket for henne. Sånn skal ingen ha det, tenkte han. Han måtte finne en vei ut av uføret.

–          ”Nå trenger vi begge å se noe annet enn dette her”, sa han lystig mens han slo ut med armene. ”Er du klar til å se mer av Napoli?”

Hun reiste seg fra stolen og snudde seg mot ham. Han så tårene i øynene hennes og et oppgitt uttrykk som preget både ansiktet og kroppsholdningen. Dette går ikke i lengden, tenkte han, og åpnet døren inviterende. Hun gikk sakte og motløs forbi ham, uten å vende ansiktet i hans retning. Han lukket døren bak seg og gikk opp på siden av henne:

–          ”Når vi kommer ut på patioen, går jeg inn på kontoret ved porten og gir beskjed. Deretter må vi vente i ti minutter slik at vi får følge av noen som er bedre kjent enn oss. Er ikke det bra?”

Han la vekt på å gjøre stemmen sin lett, om ikke lystig. Han var ikke sikker på om det virket riktig for hennes sinnsstemning.

De gikk ned trappene, forbi det store spiserommet og ut den åpne døren som han hadde glemt å lukke da han gikk inn. Han lukket den bak seg og gikk raskt over patioen mot kontoret ved porten, banket på og lukket den opp uten å vente på svar. Innenfor var det tydeligvis et møte. Seks menn satt rundt det store bordet sammen med den gamle. Han kjente igjen et par av mennene fra spiserommet, mens de øvrige var ukjente.

–          ”Jeg ventet deg tidligere”, sa den gamle. ”Disse fire”, han viste med baksiden av hånden mot de fire ukjente, ”disse fire følger dere rundt i byen. Alle er godt kjent og vil vise dere noe av det som er verdt å se. Dette er vår mannlige gjest”.

–          ”Hvor er Vilja?”, la han til.

–          ”Hun venter utenfor”.

Den gamle rynket pannen, noe misbilligende:

–          ”Be henne komme inn så vi får presentert henne også”.

Skogmannen åpnet døren og vinket til Åpenbaringen som fulgte anvisningen hans uten å endre verken ansiktsuttrykket eller kroppsholdningen sin.

Presentasjon gikk raskt for seg. Den gamle presenterte henne med fullt navn mens ingen av de fire sa noe som helst. De betraktet henne undersøkende som for å prente inn hele hennes utseende i sin bevissthet.

–          ”Disse gutta vil passe godt på dere. Det er ikke sikkert dere vil se dem hele tiden, men de vil se dere. Følger dere anvisningene, vil turen ganske sikkert bli hyggelig”.

–          ”Vedi Napoli e poi muori”, la Skogmannen lystig til, ”se Napoli og dø”.

Den gamle så skarpt på ham.

–          ”Det er noe vi sier i Norge, men det passer seg kanskje ikke her”.

Den gamle svarte ikke, men smilte litt trist før han reiste seg fra stolen og gikk bort til den unge damen. Han tok begge de smale hendene hennes i sine store grove:

–          ”Dette går bra”, sa han til henne. ”Glem det du opplevde sist og nyt dagen. Disse mennene passer godt på deg”.

To av vokterne gikk til porten, mens de to andre fulgte etter de to norske som i dag skulle være turister. En tilfeldig forbipasserende ville bare se en gruppe menn med en ung og lyshåret dame med et bedrøvet ansiktsuttrykk mellom seg. En av mennene skilte seg noe ut som litt mer smilende enn de øvrige.

 – – – 0 – – –

If you want to read the blog in your language, please use http://google.com and translate.

If you want to subscribe, please sign up with your email address in the bottom of the third column. This is free.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Historien om Skogmannen og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s