–          ”Har du lest avisa i dag?”

Det er kameraten som ringer.

–          ”Hvilken avis?”

–          ”Aftenposten vel! Du leser vel bare lokalblekka du, din tulling?”

–          ”Tulling? Jeg tulling? Ja, jeg har lest lokalavisa, men også Aftenposten som du løfter så høyt i været. Hva er det du vil snakke om i dag?”

–          ”Maten vår vel. Finn’s det noe annet å snakke om. Noen lever av mat, men de fleste jeg kjenner er mer opptatt av det vi putter i oss enn noe annet”.

Jeg kjenner latteren presser på. De fleste som kjenner kameraten vet om hans to kjærligheter. Diskusjon og mat. Et måltid med ham er både høylydt, morsomt og berikende. På mange måter, og nå er han i gang.

–          ”Han Hagen, han som er, eller var, gift med hu Larvik-dronninga. Nå har han styringa med det meste av det vi putter i oss. Toro-suppene er det verste. Jeg skal slutte å spise Toro-supper”, avslutter kameraten bastant.

–          ”Hva er så galt med at han har overtatt Rieber-merkene?”

–          ”Der sier’ru det, ja. Du har lest avisa, den skikkelige avisa, og det den tjukke blekka skriver er alltid sant. I hvert fall nesten bestandig. Den arrogante snobben eier snart ti prosent av alt vi putter i oss, til og med Toro-suppene”, utbasunerer min venn i telefonen.

–          ”Hva er galt med det da?”, spør jeg.

–          ”Galt?”, nesten brøler min venn.

Jeg har satt på høyttaleren på telefonen slik at jeg slipper å få ødelagt membranene i høreverktøyet mitt.

–          ”Jeg likær’n ikke! Ikke siden den arrogante idioten sto der så from i Vålerengakjerka og mente at vi ikke måtte være så grådige. Husær’ru ikke at han fortalte at han sendte skjortene sine til London for å få skiftet snipp, i stedet for å kjøpe nye skjorter?”

–          ”Den idioten”, gjentar han.

–          Har det noe med Toro-suppene å gjøre det da”, klemmer jeg inn mellom kameratens tirader.

Jeg vet egentlig ikke hva han vil fram til, min kjære venn. Han har sterke meninger om mangt og mye, men i dag er de sterkere enn ellers.

–          ”Og så har’n reist fra Mille Marie, den tufsen. Sto i Aftenposten i går. Idioten!”

Der har vi det, tenker jeg. Jeg vet jo hvor høyt han setter Larvik, byen over alle byer. Byen med alle de bratte gatene og ikke minst Bøkeskogen. Jeg vet at han mener at Larvik er over ti tusen år gammel, mye eldre enn Tønsberg. Han tar da utgangspunkt i den eldste registrerte steinalderboplassen som arkeologene mener er ti tusen to hundre år gammel.

–          ”Hvor er du forresten nå?”, spør han etter å ha trukket pusten.

–          ”Jeg?”, svarer jeg. ”Jeg sitter på ferja på vei til Strømstad for å handle mat. Toro-suppene er billigere på Rema ved Svinesund, vet du”, og trykker på samtale-avsluttes-knappen før han setter i gang igjen.

– – – 0 – – –

If you want to read the blog in your language, please use http://google.com and translate.

If you want to subscribe, please sign up with your email address in the bottom of the third column. This is free.