Historien om Skogmannen (kapitel 10)

Den tredje gangen hadde vært et rent sammentreff av følelse og nøktern jobb. Han hadde fått beskjed om å stikke innom frisøren hver måned. Der skulle han sette seg ned på en av stolene akkurat som en vanlig frisørkunde. Hvis det var et oppdrag på gang, ville frisøren gi ham en time som passet til oppdragstidspunktet, og det var da utseende hans ville bli forandret. Når forandringen var utført, ville frisøren forlate salongen og noen minutter senere ville oppdragsgiveren komme inn døren og beskrive oppdraget.

Han husket at han hadde vasket seg i et skogsvann og stelt seg slik at folk ikke ville legge merke til ham når han gikk gjennom gatene mot frisørsalongen. Frisøren hadde sett på ham da han hadde åpnet døren og gått inn. Han hadde vært tørr i munnen da han uttalte det avtalte stikkordet. Stemmen hadde ikke båret skikkelig, men frisøren hadde oppfattet det og bedt ham sette seg til han ble ferdig med den kunden han hadde i stolen.

Han hadde satt seg i en av de ledige stolene for å vente på tur. Han hadde betraktet frisøren mens han gjorde seg ferdig med kunden sin. Endelig hadde den nyklippede gått. Frisøren hadde låst døren etter ham og trukket for gardinene.

–          ”Hvordan pleier du å ha håret?”, hadde han spurt.

Han hadde beskrevet hvordan, satt seg godt til rette i behandlingsstolen og lukket øynene. To timer senere hadde frisørmannen klappet ham på kinnet.

–          ”Du sovnet visst”, hadde han sagt med et ikke helhjertet skjevt smil.

Mannen som hadde kommet ned fra skogen hadde sett ganske rufsete ut med sitt lange, flokete hår. Det nye utseende hadde raskt fått ham våken. Han hadde aldri sett slik ut tidligere. Det forskrekkede ansiktet som hadde sett mot ham i speilet, var helt ukjent for ham.

–          ”Jeg trodde du b-b-b-bare skulle ordne med håret?”, stammet han.

Frisøren hadde bare smilt sitt skjeve smil og bedt ham sette seg å vente. Døren hadde klikket i lås bak ham da han hadde gått ut. Han hadde tatt med seg en liten plakat som han hadde hengt på en krok på innsiden av døren med skriftsiden ut mot gaten utenfor.

Frisørkunden hadde gått bort til plakaten og lest:

–          GÅTT HJEM PÅ GRUNN AV SYKDOM.

Han hadde blitt sittende og bla gjennom noen tidsskrifter av det kulørte slaget, det med filmstjerner og andre kjendiser, og hadde skvettet til da han hadde hørt lyden av en nøkkel i dørlåsen.

Det hadde vært den samme mannen han hadde hatt besøk av tidligere, han som hadde sagt at han nå skulle jobbe for dem. Denne gangen hadde mannen smilt vennlig:

–          ”Jeg tror ikke jeg hadde kjent deg igjen hvis jeg ikke hadde visst. Du er ikke akkurat lik den mannen jeg hilste på for en tid tilbake”.

Frisørkunden hadde ikke svart, bare stirret tilbake.

En time senere hadde han raskt lukket igjen døren til frisørsalongen med ny kunnskap, kunnskap om den tredje jobben. Han hadde nå visst hva oppdraget var. Tabletten og sprøyten lå i en eske i lommen på ytterjakken.

Den vanskeligste delen av jobben hadde vært å finne en måte å kontakte den gamle sjefen sin på, men det hadde gått forbausende lett. Den tidligere sjefen hadde nølende svart ja da den oppsagte salgssjefen hadde invitert ham ut på et glass øl på en restaurant i nabobyen.

–          ”Det er greit med en prat, men hvorfor kan vi ikke ta den ølen her i byen?”, hadde han spurt.

Den oppsagte salgssjefen hadde bare svart at han ikke likte byen etter at han hadde fått sparken, noe som ble akseptert.

En times tid senere hadde tabletten funnet veien opp i det andre ølglasset, og sjefen som ikke var sjefen hans lenger hadde stadig blitt roligere og mer svømmende i blikket:

–          ”Dette har vært hyggelig, men jeg skjønner ikke hvorfor du har tatt meg med hit. Jeg er glad for at du ikke bærer nag etter at jeg måtte si deg opp, men nå må jeg si takk og komme meg hjem”.

Verten betalte, og de gikk sammen ut døråpningen.

–          ”Kan du kjøre?”, spurte gjesten snøvlende da hans tidligere medarbeider åpnet bildøren.

De hadde ikke kjørt mer enn fem minutter før passasjeren hadde vært helt ”borte”. Sjåføren stoppet bilen ved et busstopp. Han hadde vært helt rolig da han fant blodåren til sin gamle sjef. Han hadde stukket sprøytespissen inn i blodåren slik oppdragsgiveren hadde vist ham og presset stempelet helt inn før han hadde satt seg til rette i førersetet igjen og kjørt videre mot passasjerens hjemby.

Et par timer senere hadde han forlatt ”lånebilen” i skogkanten slik han hadde fått beskjed om, hadde tatt frem ryggsekken i bagasjerommet og kledd seg slik han pleide å være kledd i skogen.

Den kvelden hadde han blitt liggende i teltet og tenkt etter hvor merkelig det var hvordan ting smeltet sammen. Han hadde vært forbannet på sjefen sin da han fikk beskjed om at de ikke ville ha ham i jobb lenger, men ikke slik at han følte noen hevnlyst. Dette oppdraget hadde vært et betalt oppdrag, og mannen hadde fortjent det slik han utnyttet sine medarbeidere og kvittet seg med dem når de ikke klarte de salgsmålene han bestemte. Samtidig hadde han fylt bankkontoen sin med millioner av kroner som egentlig tilhørte de humanitære organisasjonene han jobbet for.

–          ”Hvem var det som hadde betalt dette oppdraget?”, undret han seg.

Han hadde humret der han lå. Nå var det hans konto i «organisasjonen” som stadig vokste, mens sjefen hans ikke hadde noen nytte av de pengene han ikke fortjente.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Historien om Skogmannen og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s