Historien om Skogmannen (kapitel 8)

Tømmerkoia var lav og kvadratisk, bygget av fire ubarkede tre meters tømmerstokker som var felt inn i hverandre i hjørnene, rått tilhugget med øks. Taket som var av tynnere tømmerstokker ble holdt oppe av to takstoler, også av tømmer. Her var det ikke lagt vekt på noe annet enn at regn og snø skulle holdes ute. Glipene mellom tømmerstokkene i vegg og tak var tettet med mose og lyng.

Skogmannen inspiserte bygningen og fant raskt ut at det eneste han trengte å gjøre var å skifte ut det gamle granbaret på gulvet med nytt. Resten fikk holde, mente han.

Bespisningen var enkel. Makrell i boks sammen med surdeigsbrød utgjorde kveldens måltid sammen med vann som han alltid hadde med seg i småflasker. Det tette surdeigsbrødet holdt seg godt i brødposen av papir, og makrellen i tomatsaus tålte lang lagring så lenge boksene ikke ble åpnet. Han trengte ikke så mye her i skogen. Frihet, frisk luft og enkel sunn mat var nok og fisk i boks var sunn mat.

Etter måltidet ble han liggende fullt påkledd direkte på det nye granbaret og snuse inn den friske lukten, mens han fortsatte med tankerekken der han fortsatt var på den lille øya i Middelhavet.

Han gjenopptok i tankene det som hadde skjedd etter at han hadde besøkt sin gamle hotellvertinne. Han hadde ikke klart å kvitte seg med tankene om at han måtte gjøre noe. Det skulle ikke være slik at noen kunne behandle andre slik mannen hennes hadde behandlet henne og allikevel slippe unna mens hun ble værende igjen med truslene hans hengende over seg. Det var noe som het rettferdighet, og dette var da helt urettferdig, men hva kunne han gjøre med det?

Problemer har en tendens til å løse seg selv, og det var det som hadde skjedd. Den ukjente damen som spurte om hun kunne holde ham med selskap ved bordet den kvelden på øya i Middelhavet hadde vært begynnelsen på løsningen og starten på hans nye karriere.

–          ”Er det du som besøkte min venninne Aliénor i går?”, var det første hun sa etter at hun hadde satt seg.

Han hadde nikket mens han hadde betraktet henne avventende. Han vurderte at hun var noe yngre enn ham og sannsynligvis fastboende.

–          ”Jeg er bekymret for henne”, fortsatte hun. ”Jeg har nettopp snakket med henne og forsto at du ikke har det helt greit, du heller”.

Han hadde bare nikket bekreftende uten å si noe.

–          ”Jeg har kanskje et forslag som vil løse problemet hennes. Hva synes du forresten om hennes situasjon?”

Han husket at han hadde vært glad for selskapet. Damen hadde vært hyggelig, og hun hadde tilbudt seg å kjøre ham rundt på øya for å vise ham steder han kanskje ikke hadde sett tidligere. Hun hadde ikke fortalt så mye om seg selv, men han hadde etter hvert forstått at hun kjente mange og at mange kjente til henne.

Det hadde vel vært tre eller fire dager senere at hun kom inn på Aliénor og hennes problemer igjen.

–          ”Jeg kaller henne bare Elea, sa hun. ”Det er den greske kortformen av det franske navnet hennes. Jeg har bestemt meg for at jeg kan stole på deg, og at du og jeg kan hjelpe henne ut av den umulige situasjonen hun er i”.

Han husket at han hadde reagert med forferdelse, men de hadde fortsatt med turene sine, og noen dager senere hadde han akseptert det hun foreslo.

Det var en merkelig følelse å treffe Eleas mann igjen. Mannen hadde forandret seg totalt fra den blide og hyggelige hotellverten som han hadde følt at han hadde kjent, men som nå var blitt en bitter og hatsk mann som ikke var så lett å like. Han hadde allikevel sagt ja til å bli med ham til øya der han var født, for å besøke en kamerat.

Tabletten som han hadde fått av Eleas venninne, hadde han sluppet opp i mannens drink. Den hadde fått ham til å prate om hvordan han skulle ta livet av den fordømte franske kjerringa. Den andre tabletten hadde gjort mannen så ør at han lett ble med opp på dekket og bort til rekka der han kastet opp og ble hengende med halve overkroppen utenfor. Resten av jobben var enkel, og han gikk lettet en tur rundt på dekket før han gikk ned i kaféen igjen.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Historien om Skogmannen og merket med , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s