Dagbok 2012 02 28 – ekstrahering av tenner

Slike skal jeg ha flere av

Tirsdag, 28. februar 2012

I går skjedde det. Fire av mine egne tenner i undermunnen ble ekstrahert, et flottere ord for fjernet, og endelig er jeg i gang med rehabilitering av det som er innenfor leppene. Natten før var en urolig natt. Jeg våknet til stadighet og kjente på baksiden av tennene med tungen.

–          ”Skal disse bort, alle de fire tennene på den ene siden? Det er jo en del av meg, noe av meg selv som skal fjernes.”

Den andre siden er nesten klar, tror jeg. Der er underkjeven klar for grunnarbeidet som må til for å implantere tenner av titan, titan akkurat som tennene hos en av de slemme i en av James Bond-filmene.

Da tannlegen min begynte å forberede meg på denne prosessen for flere år siden, følte jeg at det han snakket om, var langt inn i fremtiden, men fremtiden kommer alltid og for meg har den kommet nå.

Da vi kjørte inn til tannlegesenteret i Oslo, tannlegesenteret der alle er spesialister innenfor hver sine områder, var jeg så mentalt forberedt som det gikk an å bli. Inger Johanne var med som ”støttekontakt”, noe jeg var svært glad for at hun ville. Selve operasjonen var beregnet til å ta en time, og jeg visste ikke hvordan tilstanden min ville være når vi skulle kjøre over halvannen time hjem. Nattens uro var over. Nå hadde følelsene mine endret seg til at jeg bare skulle være passiv deltager i noe som andre skulle styre.

Jeg så på frokostens brødstykke før jeg puttet det i munnen og tygde.

–          ”Blir dette siste gang på kanskje ett år at jeg kan tygge mat?” tenkte jeg.

Jeg konsentrerte meg om å nyte frokosten, avisen og quizen på Aftenpostens kulturside. Inger Johanne elsker disse quizene, og jeg liker å være quizleder. Det ble ikke ny rekord denne dagen, og etterpå mens Inger Johanne ryddet bordet, mens hun satte smør og pålegg inn i kjøleskapet, pakket brødet inn i plastposen og la det i brødboksen, asjetter, glass og bestikk i oppvaskmaskinen, hentet jeg bilen.

Klokken halv ti sto den ved utgangsdøren, og den gjenværende levetiden til mine dødsdømte fire tenner var bare to og en halv time.

Klokken kvart over elleve parkerte jeg bilen utenfor tannlegesenteret. Nå var jeg rastløs og ville i gang.

–          ”Låser døren din seg selv når jeg har låst bildøren på førersiden?”

Inger Johanne sto og holdt døren sin på passasjersiden åpen. Hun holdt på å lete etter et eller annet i forsetet. Kanskje noe hun skulle ha med seg i den nye Desigualvesken sin? Hun bekreftet at bildøren gikk i lås så snart hun lukket den. Jeg så på bilen. Neste gang jeg så den, ville jeg mangle nesten alle tennene i venstre underkjeve. Hva skulle jeg tygge med da? Jeg skjøv det fra meg, det var bare ett år til tyggeredskapen ville være bedre enn på flere år.

Jeg lukket opp døren for Inger Johanne, døren inn i huset der tannlegene holdt til. De hadde sitt eget hus. Et stort hus og innvendig hyggelig hus, et hus som rommet en drøss med tannleger.

–          ”Tenner skaper arbeidsplasser”, tenkte jeg, ”mange arbeidsplasser som gir sitt bidrag til vårt lands nasjonalprodukt”.

Et siste toalettbesøk i rommet til venstre innenfor døren. Det var ganske lytt inn til resepsjonen. Inger Johanne er svært sosial og stemmene fra praten mellom henne og damen bak skranken, hørtes godt inne i toalettrommet. Praten innenfra roet meg ned.

De snudde seg mot meg da jeg kom inn.

–          ”Har du meldt meg inn?”, spurte jeg Inger Johanne.

Jeg fikk negativt svar. Jeg er jo stor gutt og må gjøre det selv. Jeg fortalte hvem jeg var og hvilken tannlege jeg skulle til. Damen bak disken smilte hyggelig til meg og så skiftevis på dataskjermen og meg:

–          ”Der er du, ja. Da kan du bare sette deg ned der borte og vente”.

Hun nikket mot stolrekken ved veggen. Vi tok av oss yttertøyet, hang det fra oss på kleshengerne under hattehyllen på veggen vis a vis resepsjonsdisken, gikk til stolrekken og satte oss på hver vår på hver vår side av det lille bordet med Donald-Duck-blader, ukeblader og temablader.

Jeg så på klokken. Det var bare tjue minutter igjen. Damen i resepsjonen smilte over mot meg for å signalisere at det jeg skal gjøre, bare er småtteri. Det beroliget.

De tjue minuttene hadde gått. Det begynte å skje ting. Dører gikk opp. Jeg hørte navnet mitt. En dame sto midt i rommet, vendt mot meg. Jeg reiste meg opp og gikk smilende mot henne. I hendene holdt hun blå skoovertrekk. Jeg tok etter dem, men hun insisterte på å hjelpe meg. Jeg lot henne gjøre det selv om det ikke var nødvendig.

–          ”Jeg er fortsatt sprek nok til å ta på meg skoovertrekk”, tenkte jeg. ”Jeg trenger jo ikke tenner til det”.

Hun viste med hånden mot en dør inn til et stort rom der tannlegen sto ved en stor liggestol. Jeg så ikke så mye utstyr, men denne tannlegen jobbet hovedsakelig med ekstrahering av tenner, et annerledes ord for tannfjerning. Jeg har forberedt meg og vet at han er utdannet innenfor tannkirurgi. Han sa ikke så mye, men viste meg til stolen der jeg skulle ligge. Jeg kravlet meg opp i den, la meg bakover og ventet. En myk hodestøtte ble skjøvet under hodet mitt, et plasttrekk ble trukket over håret, et stort og mykt papir ble lagt rundt hodet og et nytt ble lagt over overkroppen opp til haken og festet til det andre. Nå så han bare ansiktet mitt.

Jeg begynte den mentale prosessen med å trekke meg inn mot det innbilte lyset i tunnelen. Teknikken hadde jeg lest om for mange år siden, og den har fungert bra de fleste gangene som jeg har brukt den. Nå var jeg utenfor meg selv mens tannlegen holdt på med munnen min.

–          ”Først bedøvelse”, sa han og førte den tynne sprøytenålen inn i tannkjøttet mitt. Mange ganger og mange steder. Raskt, nett og svært effektivt.

–          ”Nå kan du lukke munnen din. Vi venter litt til bedøvelsen har satt seg”, sa han.

Jeg lukket øynene igjen og trakk meg tilbake til lyset og tunnelen, vekk fra det som skjedde rundt meg.

–          ”Nå kan du åpne munnen din”, sa han, og etter en stund, ”nå er det bare en igjen”.

Den siste tok litt tid. Etterpå leste jeg at den siste ble ekstrahert kirurgisk.

Plutselig ble jeg kalt tilbake.

–          ”Vi er ferdig. Sov du?”, spurte han.

–          ”På en måte”, forsøkte jeg å svare, det er ikke så lett når tungen ikke lar seg styre, ”men ikke ordentlig”.

Han begynte å fortelle hva han hadde gjort, at fire tenner var fjernet, at den ene tannen hadde en svært dyp betennelse, at han hadde skrapt vekk alt det infiserte, at han hadde sydd alt skikkelig sammen, men latt det være en åpning, at jeg kunne ringe og avtale fjerning av stingene etter ti dager og ta smertestillende hvis jeg følte at det var nødvendig. Jeg tok ham og assistenten i hånden og takket.

Da jeg vel var ute i det åpne resepsjons- og venterommet, kom hun som var assistent for planleggingstannlegen med noen papirer som skulle signeres slik at jeg fikk noe tilbake fra Helfo. Inger Johanne betalte mens jeg forsøkte å få med meg de beskjedene jeg fikk, og til slutt sto vi ute ved bilen, fem tusen kroner og fire tenner fattigere.

–          ”Det er godt å være i gang, ikke sant?”, sa Inger Johanne.

Jeg bekreftet ved å nikke fra passasjersetet. Det var ikke så lett å få med meg tungen som ikke lenger var min egen.

–          ”Takk for at du ville være med meg”, tenkte jeg til Inger Johanne.

Senere sa jeg det høyt. Jeg var trett og var glad for å slippe å kjøre.

–          ”Nå er det seksten dager til rotfyllingene”, tenkte jeg.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Du kan se flere bilder og lese mer fra skribenten på http://vestfoldingen.com.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Dagbok og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s