Lille Aden

Djibouti Ville

I alle tider har det pågått kriger, noen store og noen små, leste jeg i en artikkel som handlet om Englands mange småkriger, så vi har ikke vært alene, leste jeg. Thorsholm ble sendt til mange av disse, og når jeg senere har fortalt andre om disse anløpene, har de bare sett uforstående på meg.

–          ”Terje, nå må du gi deg med disse historiene”, sa en kamerat til meg, ”jeg har jo ikke hørt om disse stedene engang”.

Den store krigen den gangen var i Vietnam. Det var den alt dreide seg om. Småkrigene var inne i land, ikke mellom land. Kampen mellom svarte og hvite i Syd-Afrika der svarte ble skutt ned eller fengslet uten dom. Når vi hadde vært i Syd-Afrika, spurte mor og far om vi ble rammet av det som skjedde der, men som jeg sa så var vi på kysten, ikke langt nord der overgrepene var verst. Overgrep hørte vi og så i det daglige, slik at mange fastboende følte seg utrygge, noen så utrygge at de flyttet, men dette var noe som gjaldt de fastboende, ikke oss sjøfolk.

Kampen mellom biafranere og regjeringsmakten i Nigeria, så vi heller ikke noe til, enda vi var langt oppe i Port Harcourt i Bonny River, kloss i Biafra. Det vi alle hørte om derfra var blokaden som førte til at mange sultet, men det var en frigjøringskrig som førte til blokaden, og når vi hørte om og diskuterte denne om bord, argumenterte mange med at ”tenk hvis Bergen ville frigjøre seg fra Norge, hva ville den norske regjering gjøre da?”

Vår opplevelse av seksdagerskrigen mellom Israel og Egypt har jeg tidligere skrevet om. Det var jo en større krig, men den varte jo særdeles kort selv om de som var om bord i båtene som ble liggende igjen i Great Bitter Lake da vi dro, opplevde det annerledes.

I Lille Aden, på østsiden av Adenbukta, var det også krig, slik vi så det. Vi ble liggende på reia og så og hørte på helikoptrene som svevde over byen, den gamle byen som begynte nede på havna og steg innover mot land før bebyggelsen stoppet i fjellet som reiste seg bratt som en vegg mot ørkenen bak. En av våre var i land hos lege og kunne rapportere at de skjøt i gatene og kastet småbomber inn i barene der det hovedsakelig var engelskmenn. De andre fastboende var muslimer og frekventerte ikke steder der det ble solgt alkohol. I dag vet vi om alle dem som kaller seg ”muslim light” og drikker alkohol, men den gangen ble nok alt oppfattet mer sort og hvitt.

På den andre siden av Adenbukta, i Djibouti, var det også en liten krig mellom Somalia og Frankrike, selv om uoverensstemmelsene ble holdt i sjakk av fremmedlegionen som var overalt i gatene. De fastboende somalierne ville at Djibouti skulle være en del av Somalia, mens Frankrike som fortsatt ville være en verdensmakt, trengte dette stedet som en utpost mot de indiske hav. Da noen av oss gikk i land, var det med skipperens advarende ord i ørene. Husk at fremmedlegionen arresterer folk i hytt og vær for å innrulle dem som fremmedlegionærer, og har dere en gang blitt en del av den franske fremmedlegionen, er det vanskelig å komme derfra. Derfor så vi selvfølgelig fremmedlegionærer overalt, men i gatene oppførte de seg som folk flest, så det var vel uvitenhet at legionen ble oppfattet som så farlig.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Du kan se flere bilder og lese mer fra skribenten på http://vestfoldingen.com.