Om alenehet.

Bildet er lånt fra internet

Jeg står ved strykebrettet og stryker dagens skjorte mens jeg hører ”I stand by you” med The Pretenders.

På badet nede har jeg nettopp lest et intervju med Linn Ullmann som snakker om hvor viktig hun synes det er å kunne være alene, å stå alene, stå alene med sine egne tanker.

I går satt vi og så en lånt dvd om livet i Longyearbyen. Et innslag er en samtale med presten som snakker om hvor mye han savner de dype samtalene. – ”Her oppe”, sier han, – ”her oppe er menneskene av den typen som vet at de er alene, at de ikke har noen å lene seg til, at de må klare seg selv”.

Aleneheten er kanskje en altfor lite lovprist egenskap. – ”Fikser du aleneheten er du sterk i deg selv”, sa min onkel Paul da jeg reiste til sjøs som nittenårig nyutdannet radiooffiser. Han hadde vært til sjøs i flere år som ung mann. – ”Nå blir du alene, Terje”, sa han. – ”Det er ingen som passer på deg eller ser etter deg. Du har ingen du kan stole på, mer enn deg selv”.

Peer Gynts ord – ”jeg er meg selv nok”, må ikke forveksles med ordene – ”jeg trives i mitt eget selskap”. Jeg mener å huske at det var Wenche Foss som sa dette i et intervju om det å være selvvalgt alene julaften. Når vi mestrer aleneheten uten å føle oss ensomme, slik som fangstmennene på Svalbard og Lars Monsen på sin tur tvers over Canadas folketomme villmarker, så vet vi at vi også vil mestre det meste uten å føle oss ensomme.

Vi var i en ung begravelse for flere år siden. Hun som var død, var helt i begynnelsen av livet. Allikevel døde hun. En av hennes favorittsanger som ble spilt var Bjørn Eidsvågs ”Eg ser”.

Eg ser at du e trøtt
men eg kan ikkje gå
alle skrittå for deg
Du må gå de sjøl.

Jeg kobler disse tankene med noe jeg har lest. Det var et intervju med et annet menneske som skulle dø. En voksen mann med kreft. Han sa at han ikke var redd for å dø, ikke redd for smertene, men han var redd for å dø alene i møte med det ukjente.

Kanskje vi bør trene på å være alene, slik at aleneheten ikke er noe ukjent når den kommer, for en eller annen gang kommer den.

Dette var bare noen tanker, mens jeg står slik og stryker skjorter og tenker på dem som er alene, enten fordi de ønsker det eller fordi det bare har blitt slik.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Mine tanker, Tanker og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Om alenehet.

  1. June sier:

    Så fint skrevet. Tenker ofte på de mange som sitter alene i høytiden. Jeg har nok arrogant tenkt at alle som er alene i denne tiden har det fælt og det er synd i, som du nevner kan det jo være at noen faktisk ønsker det. Men en kan like ofte føle seg ensom sammen med andre. Fokuset på høytiden som en tid som skal tilbringes med familie og venner er spesielt sterk i juletiden. Kanskje vi også bør bruke den til ettertanke.

  2. Anne sier:

    Nydelig kåseri, Terje!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s