Morfar hadde sterke meninger om hva som var riktig og galt. Da han kom til Norge var han det vi i dag kaller analfabet, men med fokus og vilje, ble han til slutt stuert i rederiet Anders Jahre og Kosmos AS.

En vår, noe før kokeriet ankom Sandefjord, fikk han beskjed fra rederikontoret om hva som skulle gjøres med det som var igjen av mat- og drikkevarer. I telegrammet som kom, fikk han beskjed om at han skulle sende de ”sterke” drikkevarene som var igjen, med Anders Jahres sjåfør som ville stå parkert på kaia når de ankom. Morfar som var en lojal medarbeider, gjorde som han fikk ordre om og gjemte drikkevarene unna for tollerne, for å levere dem til sjåføren når han kom.

Denne gangen gikk det ikke bra. Tollerne gjorde jobben sin godt, de fant brennevinet, og morfar fikk en klekkelig bot. Da han beklaget hendelsen på rederikontoret, fikk han som svar at denne saken kjente de ikke til og dermed ble han sittende igjen med hele regningen.

Mange år senere satt jeg på gulvet foran ham og lyttet til det han fortalte. Han fortalte aldri meg om denne saken med Anders Jahre og tollerne, men han hadde sønner som fortalte. Jeg, i min nysgjerrighet, spurte om det var sant, det som ble sagt. Morfar nikket bekreftende, og da jeg spurte om ikke dette var urettferdig og ”juksete” av Anders Jahre, svarte morfar:

–          ”Terje, jeg har respekt for to mennesker; det er Churchill og Anders Jahre”.

Disse ordene har jeg tenkt på mange ganger i årenes løp og grunnet på hva dette egentlig betydde. De forteller mye om lojalitet, noe som er svært viktig, men er det riktig å bryte loven fordi en er lojal. Mange ganger har jeg selv vært i situasjoner hvor jeg har måttet forsvare ting overfor bedriftens medarbeidere – ting som jeg selv mente var gale. Da har jeg tenkt på morfar, Anders Jahre og Churchill.