I 1991, to år etter Ceausescus fall, var Inger Johanne og jeg i Romania for å undersøke mulighetene for eventuelle importagenturer. Det var landets første internasjonale handelsmesse etter revolusjonen, og vi var svært spente på hva Romania kunne tilby. Det var vår og messas navn var Bucuresti Spring Fair.
Overalt i byen gjenkjente jeg en bil som flere år tidligere hadde vært svært populær hjemme i Norge. Da het den Renault 14, mens den i Bucuresti het, så vidt jeg husker, Dacia.
En dag ble vi hentet på hotellet for å se på tepper som ble hjemmeprodusert på landsbygda. Sjåføren som hentet oss, kjørte hele dagen som om han deltok i et bilrace. Til slutt, etter at vi i mange timer hadde blitt kastet til sidene, forover, bakover, opp og ned, og etter hvert følte oss temmelig mørbanket, tappet jeg ham på skulderen med fingeren min og spurte om han trodde at han deltok i et bilrace. Han snudde seg mot oss, smilte bredt og sa yes yes yes. Senere viste det seg at han var ansatt i fabrikken Dacia for å kjøre billøp samtidig som han var sjåfør for bedriftens ledelse.
Det ble ingen avtale mellom vårt firma og Romania. Alle slike idéer ble kanskje ristet ut av hodene våre under bilturen.
Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.
Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.
Du kan se flere bilder og lese mer fra skribenten på http://vestfoldingen.com.

